Koreakrisen

Strategien etter krig og regimefall i Nord-Korea

Det finnes planer for et verst tenkelig krigsscenario på Koreahalvøya.

Kommentar

Hva skjer hvis krigen bryter ut på Koreahalvøya? Folk på begge sider av Stillehavet vil helst unngå å forholde seg til det utenkelige, som at to land med atomvåpen – USA og Nord-Korea – skal gå til krig mot hverandre. Ikke bare vil det utløse et armageddon av hittil ukjente dimensjoner. Men «alles» oppfatning er jo at atomvåpen er til for å avskrekke, ikke for å avfyres?

Likevel må vi anta at flere regjeringer opererer med en Plan B. Når FN-sanksjoner ikke virker og retorikken mellom to uberegnelige statsledere tiltar, kan et verst tenkelig scenario faktisk inntreffe. Når krigserklæringene sitter så løst som de gjør akkurat nå, gjelder det å ha lagt planer for det som kommer etterpå.

VARSLER ØDELEGGELSE: USAs president Donald Trump er lite fornøyd med Kim Jong-un sine uttalelser, og sier at han vurderer å ta i bruk alternativ nummer to, som vil være ødeleggende for Nord-Korea. Video: CNN Vis mer

I Kina er folk begynt å tenke høyt om det. Hvis Donald Trump og USA skulle finne på å gjennomføre et såkalt «forebyggende» angrep på Nord-Korea, er Kina forpliktet til å forsvare Kim Jung-uns regime. De to landene inngikk en gjensidig vennskapsavtale om hjelp og samarbeid i 1961. Den utløses dersom en av partene angripes. Ifølge rykter fra informerte kinesiske kilder skal regimet i Beijing ved flere anledninger nå ha forsøkt å fjerne klausulen i avtalen om gjensidig assistanse, men Kims regime i Pyongyang har motsatt seg dette. Begge parter må være enige hvis avtalen skal endres eller avsluttes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis det er Nord-Korea som angriper først, har Kina ingen forpliktelser til å støtte landet. Derimot har Kina i alle sammenhenger gitt uttrykk for at Kims regime for enhver pris ikke må bryte sammen. Kina frykter både en ukontrollert flyktningstrøm over grensa, og et forent Korea med amerikanske soldater stasjonert på dørterskelen.

PROPAGANDA: Nord-Korea slapp søndag en propagandavideo, der blant annet et amerikansk krigsskip og et bombefly angripes. Det skjedde bare timer etter at amerikanske bombefly viste seg langs kysten av Nord-Korea i en sjelden maktdemonstrasjon. Video: DPRK TODAY Vis mer

Men likevel, hva er Kinas Plan B? Selv om makthaverne i Beijing og ledelsen i Folkets frigjøringshær offisielt håper at partene skal sette seg til forhandlingsbordet, har kinesiske eksperter og tenketanker begynt å lufte alternative scenarioer. En av dem er professor Jia Qingguo, ledende forsker på internasjonale forhold ved Beijing Universitet. I en artikkel i det australske nettmagasinet East Asia Forum skriver han at Kina må forberede seg og vise seg mer villig til snakke med de berørte land om planer for «alle eventualiteter». Både USA og Sør-Korea har prøvd å få til slike samtaler med Kina, men Kina har motsatt seg dette av frykt for å hisse opp eller støte fra seg Pyongyang.

«Beijing har kanskje ikke noe bedre alternativ enn å starte samtalene med Washington og Seoul,» skriver professor Jia. Det er oppsiktsvekkende at en toneangivende akademiker i Kina lufter slike tanker. Han lister opp en del viktige punkter som må avklares i de eventuelle samtalene.

MASSEDEMONSTRASJON: Nordkoreanske myndigheter oppfordret innbyggerne til å vise sin lojalitet overfor lederen og demonstrere mot USA og Trumps trusler. De oppmøtte feiret Kim Jong-uns sjeldne uttalelse som kom dagen i forveien, hvor den nordkoreanske lederen sa at Donald Trump er en gangster som liker å leke med ild. Video: AP Les hele saken her:... Vis mer

Først og fremst handler det om hvem som skal overta kontrollen over Nord-Koreas atomvåpen. Ved et regimefall og påfølgende politisk kaos vil det være for risikabelt at våpnene skal være i hendene på nordkoreanske militære. Våpnene er ikke spesielt teknisk verdifulle, og det blir kostbart å ta hånd om dem. Professor Jia antyder at både Kina og USA vil kunne akseptere at motparten tar jobben med å sikre dem. Men Kina har likevel sterke motforestillinger mot at amerikanske styrker skal bevege seg nord for den 38. breddegrad. Det har historiske årsaker; ondt blod etter Koreakrigen på 1950-tallet.

Spørsmålet om en ventet flyktningkrise må på bordet. Det må opprettes en sikkerhetssone på grensa mellom Nord-Korea og Kina. Det kan skje ved at Folkets frigjøringshær marsjerer inn i Nord-Korea og setter opp provisoriske leirer for å demme opp for en masseflukt inn i det nordøstlige Kina.

Hvem skal gjenopprette ro og orden i Nord-Korea umiddelbart etter et regimefall? Må det bli militære styrker fra Sør-Korea? FNs fredsbevarende styrker? Det som nok er helt sikkert er at Kina aldri kommer til å godta at amerikanske styrker tar jobben, fordi det forutsetter at de krysser den 38. breddegrad, mener professor Jia.

NORDKOREANERE: James og Ted er sønn av avdøde James Joseph Dresnok. De er født i Nord-Korea, snakker flytende koreansk og er fullstendig lojale til det nordkoreanske regimet. Video: CNN Vis mer

Det store spørsmålet er hva som skal skje på sikt på Koreahalvøya. En mulighet er at partene aksepterer at FN stiller seg i spissen for en folkeavstemning der borgerne i nord og i sør blir spurt om de ønsker et forent Korea. For Kinas egen sikkerhet vil landet nok kreve at rakettforsvarssystemet THAAD, som USA har installert i Sør-Korea, blir fjernet hvis atomvåpnene i Nord-Korea blir eliminert.

Men har Jia Qingguos tanker noen gjenklang hos den politiske og militære ledelsen i Beijing? Nyhetsbyrået Xinhua har rapportert at viseformannen for den sentrale militærkommisjonen, general Xu Qiliang, nylig har vært på inspeksjon hos den nordlige territorialkommandoen som dekker Kinas grense mot Nord-Korea. Der er nok lite overlatt til tilfeldighetene.