HVIT LØGN: «Ringnes lever godt med en hvit løgn, så lenge de ikke taper kunder», skriver artikkelforfatteren. Ingefærøl skal ikke lenger produseres i Trondheim. 
Foto: Privat
HVIT LØGN: «Ringnes lever godt med en hvit løgn, så lenge de ikke taper kunder», skriver artikkelforfatteren. Ingefærøl skal ikke lenger produseres i Trondheim. Foto: PrivatVis mer

Strategisk spill fra Ringnes

Tapet av brusproduksjon fører Dahls ett skritt nærmere nedleggelse.

29. november vedtok Ringnes å avvikle all brusproduksjon ved E.C. Dahls bryggeri i Trondheim. Halvparten av de ansatte mister jobben. All brus skal tappes på Gjelleråsen når Ringnes går over til engangsflasker. Brusen i Hammerfest får betraktelig lengre reisevei.

Det koster enormt å investere i nye produksjonslinjer. Ringnes benytter anledningen til å sentralisere. Tapet av brusproduksjon fører Dahls ett skritt nærmere nedleggelse.

Nå skal Ingefærøl produseres på Gjelleråsen. Det er litt merkelig når det står «Trondheim» på flaskene, men etiketten skal ikke endres. Ringnes lever godt med en hvit løgn, så lenge de ikke taper kunder.

I fjor mistet Dahls tapping av brus på halvliter. Nå forsvinner storflaskene. Det går vel som det gikk med Nordlandsbryggeriet, nedtrapping - og til slutt - nedleggelse. Bare Dahls-øl skal brygges ved Dahls, inntil videre.

Ringnes selger også en julebrus med påskriften «Hamar Lillehammer Bryggeri», men begge bryggeriene er lagt ned. Ringnes fortsetter likevel å selge produkter med lokale merkenavn, men unnlater å skrive hvor produktet er laget. Øl og brus burde vært omfattet av «Matmerk».

Ringnes eies av danske Carlsberg. Det er tydelig at det er profitt som styrer utviklingen. Men større enheter og sammenslåing er etter min mening en feilslått strategi for bryggerinæringen.

Når de lokale bryggeriene forsvinner etterlater de tomrom som ikke nødvendigvis lar seg fylle av bøddelen selv. Da Ringnes la ned Tou i Stavanger var det til forargelse for lokalbefolkningen. Opp av asken oppsto Lervig Aktiebryggeri. Et lite bryggeri tuftet på lokal patriotisme og forakt mot Ringnes. Nordlandspilsen mistet store markedsandeler etter nedleggelsen i Bodø. Mack posisjonerte seg som hele Nord-Norges bryggeri. Dahls har stått for trøndersk tradisjon siden 1856. Det er naivt å tro at kundene forblir trofaste mot et øl produsert på Østlandet.

Ølbrygging har lang tradisjon i Norge. I henhold til Gulatingsloven og Frostatingsloven var det påbudt å brygge øl på hver en gård. Den som ikke brygget øl på tre vintre risikerte å miste alt han eide. Bryggeriene har vært byenes stolthet. De siste førti åra har mange blitt borte. Fordi Ringnes-navnet knyttes til eierskap er det Ringnes som får skylden når lokale bryggeri legges ned. Uansett om det er Orkla eller Carlsberg som trekker i trådene.

En sakte død er mindre synlig enn en brå nedleggelse. Nordlandsbryggeriet mistet først flaskeølet. Seks år seinere forsvant fatølet. Den samme taktikken brukes mot Dahls. Ringnes ønsker naturlig nok å unngå en boikott slik vi så i Stavanger. De hevder at de skal styrke produksjonen av øl i Trondheim. Det virker lite troverdig. Ølet overlever noen få år. Den store bygningsmassen - sentralt plassert i Trondheim - er mer verdt enn arbeidsplasser og bryggekultur.

I kjølvannet av årtier med nedleggelse har det dukket opp en rekke mikrobryggerier. Små produsenter lager kvalitetsøl til en stadig større kundemasse. Nordmenn har blitt mer bevisste på kvalitet og lokalt håndverk.

Uten den lokale tilknytningen spørs det om giganten på Gjelleråsen har utkonkurrert seg selv. Lokalpatriotismen lever - på puben og i sosiale medier.

Følg oss på Twitter