VIL BLI MØTT AV EN UTVHILT LEGE: Safina De Klerk har hatt mange møter med norsk helsevesen. Hun støtter legenes streik. Foto: Privat
VIL BLI MØTT AV EN UTVHILT LEGE: Safina De Klerk har hatt mange møter med norsk helsevesen. Hun støtter legenes streik. Foto: PrivatVis mer

Debatt: Sykehusstreik

Streik, kjære leger, og stå på kravene!

Det vi glemmer i denne debatten er at leger er mennesker, slik som meg og deg.

Meninger

I går våknet Norge til nyheten om streik blant medlemmene av Akademikerne helse. Nær 200 ansatte på fem sykehus er tatt ut i streik, derav 100 leger. Og godt er det!

Som kronisk syk har jeg formelig et klippekort på sykehuset, legevakten og akutten. Jeg har derfor hatt mitt å gjøre med det norske helsesystemet og legene ved landets sykehus, og følgelig god innsikt i hvordan det er å være pasient i dag. Som datter av en lege har jeg også inngående innsikt i hvordan det er å leve med en lege i familien, legenes evinnelige arbeidspress og legenes kamp om å få timene i døgnet til å strekke til.

La oss starte med å adressere noen myter som finnes om leger, streiken og helsevesenet.

For det første, det finnes strenge regler for hvordan en streik blant helsepersonell kan foregå. Akutte funksjoner i helsevesenet kan under ingen omstendigheter få lide under en streik. I årets legestreik vil leger ved verken akutte funksjoner, barnerettede funksjoner eller psykiatriske funksjoner bli tatt ut til streik. Denne streiken er satt opp slik at den er fullstendig lovlig i tillegg til å fortsatt kunne tilby kritiske pasienter den behandlingen de trenger og har rett på.

La oss ikke forveksle legevakt med sykehus. Mange hyler ut om bekymringen for at det nå skal bli lenger køer og ventetid på legevakten fordi legene streiker for muligheten til å ha et liv ved siden av jobb. Legevakten styres og driftes som regel av kommunen den ligger i, sykehus er derimot et helseforetak. En lege som jobber både ved sykehuset og ved legevakten har to separate arbeidsforhold. Og som tidligere nevnt, streiken rammer ingen akutte funksjoner, som legevakten er.

Disse forhandlingene og den følgende streiken handler ikke om lønn. Den handler om å slippe å jobbe flere 60-timersuker på rad. Den handler om å kunne få hvile mellom vaktene og møte uthvilt på jobb slik at man med god samvittighet kan ta imot pasienter og være sikker på at man er i stand til å ta korrekte medisinske avgjørelser.

Det klages i høyre og venstre om legenes begrensede visittid hos pasienter, det faktum at legene er inne og ute av pasientrommet så fort at pasienten kun ser frakken blafre etter de. Det skyldes ikke fordi legen fortest mulig vil tilbake på pauserommet for å preike med kolleger om helgens festligheter. Det skyldes derimot at legen har fjorten andre pasienter han må innom innen timen er omme, og deretter må gjennom en bunke med papirarbeid fire ganger størrelsen på statsbudsjettet, og alt dette før neste vakt begynner.

Min mor er lege, og en hersens dyktig en om jeg får si det. «Min mor redder liv» var hva jeg tenkte da jeg var liten. Derfor gikk det fint at vi spiste julemiddagen uten henne, at vi feiret bursdager mens hun var på jobb, at hun gikk glipp av både fotballkamper, svømmestevner og skoleoppvisninger. Hun gikk ikke glipp av alle, men hun gikk glipp av mange flere enn foreldrene flest.

Det vi later til å glemme i denne debatten er at leger er mennesker, slik som meg og deg. De har ikke en overmenneskelig evne til å holde seg opplagt og friske, de er ikke i stand til å tone ut trøttheten de kjenner på etter å ha jobbet 16-08 og deretter gått rett på en dagvakt fra 08-16. En lege trenger på lik linje som meg og deg de sedvanlige åtte timene med søvn for å kunne være opplagt.

Ifølge tall fra NAF tilsvarer 18 timer uten søvn en promille på 0,5; godt over grensen. I løpet av 24 timer uten søvn har du en sinnstilstand tilsvarende én i promille. Hvordan har det seg at vi er i harnisk over individer som kjører bil med 0.5 i promille, men mener at det er helt i orden for et annet individ å ta livsavgjørende beslutninger om medisinering og medisinsk behandling i tilsvarende tilstand? Hvordan har det seg at vi tenker det er uproblematisk at leger skal bestemme hvordan du skal bli behandlet i en tilstand der de har svekket reflekser, svekket tankegang, svekket dybdesyn og svekket avstandsbedømmelse?

Jeg kan garantere deg at det ikke er noe jeg ønsker.

Legene streiker for retten til å ha en familie de har muligheten til å se, det å kunne gi barna sine den tid og oppmerksomhet de fortjener. De streiker for å ikke jobbe seg syke og inn i en tidlig grav, de streiker for å kunne møte pasienten opplagt og klar i hodet. De streiker for å kunne ivareta pasientsikkerheten jeg og du som pasienter har rett på. Legene streiker for å kunne bli behandlet som mennesker flest, og ha krav på en god arbeidshverdag. Hvorfor skal leger måles etter en helt annen standard som arbeidstakere enn jeg og du?

Legene dette går utover er ikke overlegene og avdelingslederne, det er de ferske og nyutdannede, det er assistentlegene. Allerede nå ser vi underbemannede sykehus og leger som ikke får tiden til å strekke til. Ved endring av arbeidstidsbestemmelsene risikerer vi leger som rømmer til privat sektor, og sykehus med enda dårligere bemanning.

Streik, kjære leger, og stå på kravene deres! Jeg og nordmenn flest ønsker å bli møtt av en lege som er forberedt, uthvilt og klar i hodet. Jeg og mange andre står bak dere i solidaritet, rake i ryggen og klare til dyst.

Innlegget ble først publisert på nettsidene til Bergens Tidende.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook