Streik nytter!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Min mor var skuespillerinne ved Den Nationale Scene i Bergen. Da jeg ble født, fikk hun 6 ukers barselpermisjon. På teatrene jobbet de syv dager i uken, og når de seks ukene var over, bar det rett tilbake til prøver og forestillinger på teatret for mamma. Inn med flaskemelken fikk jeg følgende budskap: Dette er ren utnytting av en ressurssvak yrkesgruppe!

Og i 1966 skjedde en dramatisk forandring. Forbundsleder Ella Hval tok skuespillerne ved teatrene ut i streik.

Oslo Sparebank bevilget et lån på 350 000 til streikekassen, og alle skuespillerne som ikke var i streik skulle betale 20 % av det de tjente til de streikende. Dette betyr at skuespillerne i Fjernsynsteatret, på revyscenene og frilansere som ikke jobbet ved teatrene var tungt inne for å finansiere streiken. I tillegg kom det inn midler fra private sympatisører.

Etter ti dagers streik var seieren et faktum. Æren for det tillegges Oslos daværende ordfører Brynjulf Bull. Han kalte sammen partene og foreslo en ny ordning som begrenset prøvetiden og ga skuespillerne rett til en fridag i uken.

Norsk Skuespillerforbund er verdens nest eldste forbund for skuespillere og ble stiftet i 1898 i Studentersamfundet i Oslo. Det var skuespiller Sigurd Amundsen som lanserte ideen om å stifte et forbund som skulle sloss for skuespillernes kunstneriske og økonomiske rettigheter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer