STRENG: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
STRENG: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Streng, men urettferdig

Norge er i ferd med å vinne kappløpet mot bunnen.

Meninger

Sylvi Listhaug satte raskt tonen da hun i dag la fram regjeringens forslag til en ny og strengere asylpolitikk. Her skal ingen asylsøkere bæres inn i landet på gullstol, forsikret den nye integreringsministeren. Når bakteppet er at mennesker flykter fra krig og terror, og vi i høst har sett bilder av druknete barn som blir båret i land på strendene i Hellas, er uttalelsen oppsiktsvekkende ufølsom. Ministeren trengte heller ikke tøffe seg. Innstramningene i forslagene er mer enn tøffe nok til å gjøre livet enda vanskeligere for dem som har rett til opphold.

Listhaug hevder at forslagene er ment å skremme grunnløse asylsøkere fra å ta seg til Norge. Advarsler er nødvendig, også for å hindre fattige mennesker i å legge ut på en farefull og kostbar reise. Men Listhaugs tiltak og krav rammer i første rekke mennesker med beskyttelsesbehov, mennesker som trolig skal bli i landet i overskuelig framtid, mange for alltid. Da er det påfallende at høringsnotatet inneholder så få forslag til integreringstiltak.

På papiret kan det se ut som Listhaug stiller krav alle kan slutte opp om. Krav om norskopplæring og samfunnskunnskap er rett og rimelig. Flyktninger som kommer hit ønsker seg ikke noe mer enn et sted å bo, utdanning og en mulighet til å forsørge seg selv, slik Listhaug krever for å oppnå familiegjenforening og permanent opphold. Men når realismen i tidsfristene er fraværende, når mindreårige av regjeringen behandles som ankerbarn, hva er hensikten? Hvor er vi på vei? Listhaug har ikke ett forslag til hvordan asylsøkere raskere skal komme seg i arbeid og etablere seg i et fremmed land, hvor arbeidsledigheten for denne gruppen allerede er høy. Kravene framstår som en lang hinderløype bare de aller mest ressurssterke vil komme seg gjennom.

Vi ser at Arbeiderpartiet støtter Listhaugs forslag og til og med skryter av at de var først ute med flere av tiltakene. Det er dessverre ikke overraskende. Både Ap og regjeringen har et stort ansvar for at Norge er i ferd med å vinne kappløpet mot bunnen. Betalingen for ubehaget vi håper noen føler, er noen færre asylsøkere, kanskje noen flere stemmer fra bekymrete velgere, men på lengre sikt er prisen et delt samfunn og etablering av en permanent underklasse. Våre folkevalgte burde være så mye bedre enn det.