Strengere straff eller fokus på rehabilitering?

Behovet for rettferdighet er en sterk og god drivkraft i mennesket, men noen ganger slår den feil ut. Vi må begynne å reflektere over hva formålet med kriminalomsorgen faktisk er.

BASTØY FØR OG NÅ: De fleste har hørt om barna som ble utsatt for seksuelt misbruk og grov forsømmelse av de voksne med ansvaret på Bastøy. I dag blir øya omtalt som verdens snilleste og flotteste fengsel. Foto: Adrian Øhrn Johansen
BASTØY FØR OG NÅ: De fleste har hørt om barna som ble utsatt for seksuelt misbruk og grov forsømmelse av de voksne med ansvaret på Bastøy. I dag blir øya omtalt som verdens snilleste og flotteste fengsel. Foto: Adrian Øhrn JohansenVis mer
Debattinnlegg

Bastøy er mest kjent som en oppdragelsesanstalt for «uskikkelige gutter». De fleste har i dag hørt om barna som ble utsatt for seksuelt misbruk og grov forsømmelse av de voksne med ansvaret på øya. I dag blir Bastøy omtalt som verdens snilleste og flotteste fengsel. Bastøy er en åpen fengselsøy hvor fangene danner sitt eget lokalsamfunn. Det er ikke straff i seg selv som er fokuset på Bastøy, men rehabilitering. Kriminelle tar del i en tilnærmet normal hverdag der alle må bidra, og det blir tilrettelagt for å skape et godt psykososialt miljø som gir en følelse av tilhørighet og fellesskap. Tanken er at fangene skal være i bedre stand til å ta del i det virkelige samfunnet utenfor, og målet er at man etter soning vender bort fra et liv som yrkeskriminell. Bastøy har en tilbakefallsprosent på 16 prosent, noe som er den laveste tilbakefallsprosenten i hele Europa. I resten av Norge ligger den ifølge SSB på mellom 33- 55 prosent.

På National Geographics «America's Hardest Prisons» får man se en litt annen virkelighet. I USAs fengsler er det vold, frykt og undertrykkelse som står på menyen. Hver eneste dag er en kamp for overlevelse, og man er nærmest tvunget til å la seg rekruttere i en av de flere kriminelle gjengene i fengslene. Medlemskap i en kriminell gjeng gir deg den beskyttelsen vokterne ikke kan eller vil tilby. Til og med vokterne som er satt til å holde orden bidrar i umenneskelig behandling og undertrykkelse av fangene. De fleste har fått med seg den utrolige historien om John Larsgard som i 2011 kjørte i feil kjøreretning og endte opp omringet av en gjeng illsinte Amerikanere. Det endte i basketak og en dom på 7.5 år for drapsforsøk. Han lå på cella med brukket nakke i 3 uker før han ble sendt til sykehus. I USAs fengsler ligger tilbakefallsprosenten på omkring 70 prosent.

Det er flere som mener at det Norske fengselsvesen burde vært strengere og hardere, og at fangene i Norge har det for godt. Behovet for rettferdighet er en sterk og i hovedsak god drivkraft i mennesket, men noen ganger slår det litt feil ut. Vi må begynne å reflektere over hva formålet med kriminalomsorgen faktisk er. Dersom formålet er å forebygge kriminalitet framfor å straffe for straffens skyld, så er løsningen enkel. Men det forutsetter at man bruker sunn fornuft, og ikke lar seg styre av følelser. Straff har vært menneskets reaksjon mot uønsket atferd så lenge vi kan huske. Det benyttes aktivt i barneoppdragelse, i skolevesen og i kriminalomsorgen. Dette til tross for at psykologien for lengst har konkludert med at straff er et særdeles dårlig virkemiddel i å forhindre negativ atferd. Som politiker i Venstre kommer jeg til å jobbe målrettet for et mer humant og rehabiliteringsrettet fengselsvesen. Ikke fordi jeg synes at kriminelle ikke fortjener straff, men fordi det medfører en radikalt lavere tilbakefallsprosent - og det er det som er målet med kriminalomsorgen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.