Strengeseanse fra Big Sur

Natur(park)lyrisk kammerjazzpopcountryfolk fra Bill Frisell & co på Moldejazz.

KAMMER:  Bill Frisells Big Sur Sextet har kammerkvartettbesetning pluss gitar og trommer, her fra v Jenny Scheinman, Carrie Rodriguez, Eyvind Kang, Hank Roberts, Frisell og Rudy Royston. FOTO: TERJE MOSNES
KAMMER: Bill Frisells Big Sur Sextet har kammerkvartettbesetning pluss gitar og trommer, her fra v Jenny Scheinman, Carrie Rodriguez, Eyvind Kang, Hank Roberts, Frisell og Rudy Royston. FOTO: TERJE MOSNESVis mer

MOLDE (Dagbladet): Gjennom en karriere på mer enn 30 år er gitaristen og komponisten Bill Frisell (62) blitt en hel «American song book» for seg selv, med alt fra støy via jazz til country mellom permene.

Det kapitlet han for tida er oppslått på heter «Big Sur», en suite han komponerte på bestilling av jazzfestivalen i Monterey i fjor. I går kveld foredro han det på Moldejazz med sin Big Sur Sextet: Jenny Scheinman og Carrie Rodriguez, fioliner; Eyvind Kang, bratsj: Hank Roberts, cello, og Rudy Royston, trommer.  

«BIG SUR» ble utgitt som album i alle formater for en tid siden, og siden verket består av et knippe enkle, tydelige melodier, komponert for nettopp denne kammerkvartett-pluss-trommer-og-gitar-besetningen, inneholdt moldejazzkonserten knapt et overraskende øyeblikk for dem som hadde hørt albumet.

Grunnstemningen av natur(park)lyrisk, meditativ ro ble bare sjelden brutt.

SANGBOK: Bill Frisell er en hel amerikansk sangbok i seg selv. Nå er det kapitlet «Big Sur» som gjelder. FOTO: TERJE MOSNES
SANGBOK: Bill Frisell er en hel amerikansk sangbok i seg selv. Nå er det kapitlet «Big Sur» som gjelder. FOTO: TERJE MOSNES Vis mer

De dialogdansende, tonetvinnende mønstrene som spesielt Scheinman, Rodriguez og Kang la inn i veven, opprettholdt inntrykket av myk, folkemusikalsk americana, smidd sammen i varmen av bluegrass og pop og krydret med noen relativt pyntelige groove-forløp, rockeriff og klyper av tidsopphevende raga.

Improvisasjonen foregikk mer på subtilt, kammerklassisk plan i samspillet enn i form av «kor», og Frisell selv opererte mer som klangmaker og akkordlegger — i kjent Frisell-stil - enn som melodifører og gitarhelt i den sterkt kollektivbaserte musiseringen.  

DENNE kombinasjonen av gjennomkomponert musikk og folkemusikk/jazz-ledig kammermusisering ga en ganske spesiell konsertopplevelse, med et lydbilde der trommeslager Rudy Royston plasserte seg med delikat letthet og beundringsverdig tilpasningsdyktighet.

På mange måter ble det en detaljenes aften, og da sekstetten kvitterte for brakapplausen med «The Shadow of Your Smile» i medley med Beach Boys' «Surfer Girl», hørtes det selvsagt ut som om Bill Frisell hadde komponert dem også, under sitt tydeligvis sterkt inspirerte opphold på Glen Deven Ranch i det naturskjønne Big Sur, California, USA.