Strengt, men konsekvent

NRK-ledelsens reaksjon mot Nomes fredsengasjement er veldig strengt. Men det springer ut av sterk tradisjon, sier medieforsker.

- Dette er en klassisk problemstilling for NRKs ansatte. I hvilken grad de har ytringsfrihet, sier stipendiat Henrik G. Bastiansen ved Institutt for medier og kommunikasjon ved universitetet i Oslo.

Han forteller at reglene for NRK-medarbeideres politiske engasjement var ganske uavklart da protestbevegelsene vokste fram i 60-årene.

Tidligere kringkastingssjef Hans Jacob Ustvedt ville gi sine ansatte stor frihet. Men diskusjonene førte likevel til regler som la rammer for hvor sterkt NRK-folk kunne engasjere seg. Blant annet la bestemmelser i 1971 klare begrensninger på retten til å uttale seg til pressen.

Monopolmening

- Dette skyldtes ikke minst NRKs monopol, sier Bastiansen til Dagbladet.no. Under EF-striden i 1972 ga ledelsen flere ansatte beskjed om å dempe seg. Det bla klart at særlig programmedarbeider som jobbet med nyheter, politikk og valg, måtte framstå som nøytrale.

Reaksjonen mot Nomes Irak-engasjement er ifølge Bastiansen i pakt med denne tradisjonen og etablerte regler.

Ikke politisk

- Jeg kan forstå tankegangen. Men jeg synes likevel det er oppsiktsvekkende strengt.

Bastiansen peker på at Sommeråpent ikke er et politisk debattprogram, men snarere lett sommerunderholdning. Selv om utenriksministeren skulle gjeste programmet, ville det ikke være for å grilles.

- Ledelsen vet selvsagt ikke hvilken utenrikspolitisk situasjon vi har til sommeren og har vært føre var. De ville vel ikke ta unødig risiko.

Bastiansen (38) har forsket på NRKs historie i 60- og 70-årene. Han skrev tredje bind av NRKs historie ('Over til Oslo') sammen med professor Hans Fredrik Dahl.

TATT AV SKJERMEN: Petter Nome ble fjernet fra Sommeråpent etter sitt engasjement mot krig i Irak.