Strid om lærernes tid

Ingress

Meninger

At både KS og Unio har godtatt riksmeklerens skisse i lønnsoppgjøret, betyr ikke at alle er fornøyde. Kanskje blir streiken bare utsatt. Blant Unios medlemmer er reaksjonene sterke. Særlig er diskusjonen høylytt på mange lærerrom, og spørsmålet er om forhandlingsleder Ragnhild Lied har gått KS for langt i møte på spørsmålet om lærernes arbeidstid. Hun har i alle fall strukket seg lengre enn mange medlemmer mener hun hadde mandat til å gjøre. I sosiale medier raser de nå mot ledelsen, og argumenterer sterkt for å stemme nei i uravstemningen om avtalen. Gjør flertallet det, blir det likevel streik i skolen.

Årets lønnsoppgjør har handlet om viktige prinsipper for lærerne. Arbeidstakerne har vunnet en viktig seier når avtalen slår fast at de fortsatt sikres sentral avtale om leseplikt og arbeidsår som nå, hvis ikke partene er enige om å fravike disse. Lærerne får også et økonomisk oppgjør som sikrer at de tar igjen noe av etterslepet de har hatt de siste åra, særlig gjelder dette for lektorene.
Når verken Norsk Lektorlag eller Skolenes landsforbund likevel anbefaler meklingsresultatet, skjer det av de samme grunnene som det surrer på norske lærerrom. Alle norske lærere skal nå oppholde seg på skolen i 7,5 timer hver dag. Avtalen åpner også for utvidelse av lærernes arbeidsår uten elever til stede, dersom dette blir avtalt lokalt. Antall undervisningstider skal ikke økes, og antall timer avsatt til forberedelse og etterarbeid blir som i dag. Men lærerne kan pålegges vikartimer innenfor normalarbeidstida og kompenseres da med 50 prosent tillegg per time, en tredel av det de får betalt i dag.

De fleste lærere er allerede på skolen i 7,5 timer de fleste arbeidsdager, den nye avtalen vil for dem få liten praktisk betydning. Det er også uutnyttet potensial i bedre samarbeid på tvers mellom lærere. Men i dag er arbeidstida på skolen i stor grad knyttet til det som faktisk må gjøres på skolen: Undervisning av elevene og kontakt med kollegene. Det er vanskelig å forstå hvorfor de ikke får rett til fleksibel arbeidstid. Lærernes arbeid er spesielt, og mange ser det som vanskelig å sette seg rett ned etter undervisning for å forberede neste dag. Med fleksitid kan de ta en pause først, ta et par lange dager på skolen i uka og noen korte. Nå må de i stedet innordne et uvanlig arbeid i vanlig kontortid. Resultatet er at lærerne må vise seg mer fleksible enn arbeidsgiverne.