Striden om geishaen

Hvorfor oppfattes en film om noen vakre japanske geishaers liv som så sensitiv at den forbys i Kina? Er filmen i seg selv kontroversiell, eller er det den politiske konteksten som gjør filmen så vanskelig å vise?

HOLLYWOOD-PRODUKSJONEN «Geisha» er nominert til seks Oscar og har anerkjente skuespillere som Gong Li, Zhang Ziyi og Michelle Yeoh på rollelisten. Filmen hadde premiere her hjemme fredag 17. februar, et par dager etter den planlagte premieredatoen i Kina. Men filmen kommer ikke til å bli vist i Beijing, eller noe annet sted i Kina med det første. Sjefen i departementet for film uttalte i et intervju med avisen Yangchang Wanbao 25. januar i årat filmen ikke vil bli vist som planlagt fordi «emnet er av sensitiv karakter». Er det filmens innhold eller er det historien rundt filmen som gjør den sensitiv? Alle som har sett filmen «Geisha» vet at dette verken er en film om historiske hendelser, nasjonalisme eller for den saks skyld kultur. Dette er en film som i hovedsak handler om personlige skjebner og om kjærlighet. Derfor kan det være vanskelig å forstå hvorfor den er for sensitiv for de kinesiske myndighetene. Regissøren av filmen, Rob Marshall, har ved flere anledninger uttrykt at han ikke har ønsket å lage en historisk dokumentarfilm. Hans kunstneriske prosjekt har vært å portrettere noen få individuelle kvinners liv. Filmpublikum med interesse for tradisjonell geishakultur, historiske hendelser eller nasjonalistiske argumenter vil derfor bli skuffet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HVORDAN HAR DET SEG da at en film om livet til et par geishaer i Japan er blitt et så vanskelig tema at myndighetene ser seg nødt til å stoppe visningen av filmen? Svaret finner vi paradoksalt nok ikke i filmens innhold, men heller i det faktum at den kinesiske skuespilleren Zhang Ziyi (mest kjent her hjemme fra filmene «Snikende tiger», «Skjult drage» og ««House of Flying Daggers») spiller rollen som japansk geisha. Fra japansk side var mange opprørt over valget av Zhang Ziyi, fordi de mente det var mest naturlig for en japansk kvinne å spille rollen. Geishakulturen har røtter langt tilbake i tid i Japan der det blir sett på som et yrke med lange tradisjoner. For å være profesjonell geisha kreves det mange års utdanning i både dans, konversasjon og andre ferdigheter. At en kinesisk skuespiller, med kun et tre måneders intensivkurs som bakgrunn, skulle fronte den japanske tradisjonen, blefor mye å svelge for stolte japanere. På den kinesiske siden har det til gjengjeld vakt voldsomme reaksjoner at en ung kinesisk skuespiller i det hele tatt kunne gå med på å spille en japansk «prostituert». At hun som kinesisk rollemodell bokstavelig talt underlegger seg en japansk mann, har en for sterk symbolverdi. Referansene går direkte tilbake til de grusomhetene kinesere ble utsatt for i japansk fangenskap og under krigen mellom de to landene på 1930-tallet.

DEN VERSTE enkeltepisoden er kjent som «voldtekten av Nanjing» fra desember 1937 til mars 1938. Etter mange års borgerkrig var den kinesiske hæren svekket, og beleiringen ble en lett match for japanerne. Historikere har anslått at 250-300 000 kinesere ble drept, skutt eller hakket til døde. Mange av dem var kvinner og barn. Vestlige kilder som var i byen under inntoget rapporterte om massevoldtekter av over 20 000 kvinner. Den amerikanske skolelæreren Minnie Vautrin skrev i sin dagbok 16. desember 1937: «I natt tok de 30 jenter fra skolen der jeg jobber, og i dag tidlig hørte jeg hjerteskjærende historier om unge jenter som ble hentet fra hjemmene sine i løpet av natten - en av dem var bare 12 år.» Japanske styresmakter og forskere har i ettertid innrømmet at det skjedde både drap og voldtekter under inntoget i Nanjing, men de hevder at omfanget var langt mindre enn historikernes anslag. De påpeker også at hendelsene var del av en krig, og må sees i lys av dette. Den redselsfulle krigshistorien, og mangelen på en offisiell unnskyldning fra Japan, er årsaken til mange av de konfliktene vi har vært vitne til mellom Japan og Kina de senere årene.

I APRIL 2005 marsjerte tusenvis av studenter og andre i gatene i Beijing og andre byer i Kina. Japans ambassade i Beijing og det japanske konsulatet i Shanghai ble angrepet av steinkastende demonstranter. Det var flere faktorer som utløste de voldsomme demonstrasjonene: utgivelsen av nye japanske lærebøker uten referanser til de mørke sidene av krigshistorien, storpolitiske spørsmål som energitilførsel til landene i Øst-Asia, samt japansk deltakelse i FNs sikkerhetsråd. Og det var ikke bare Japans offisielle representanter som fikk merke hatet. Japanske restauranter og barer, mange av dem eid av kinesere, holdt stengt i ukevis i frykt for å bli skyteskive for mobben. Butikker som solgte japansk elektronikk ble ramponert og uheldige Toyota-eiere fant bilene sine utbrent i gatene. Folkemengdene bar plakater der det sto skrevet «Kill the Japanese!» og «Japanese pigs get out!». En annen episode som har fått kinesere til å reagere med raseri og avskyfant sted i september 2003. Over 400 japanske forretningsmenn deltok angiveligi en orgie med kinesiske prostituerte på et hotell i Sør-Kina. Og det til og med på årsdagen for Japans okkupasjon av Kina. For mange ble den symbolske likheten medde skrekkeligevoldtektene i Nanjing så alt for tydelig.

FILMEN «GEISHA» OG historien den forteller, kan ikke hjelpe oss til å forstå hvorfor filmen ikke blir vist i Kina. Filmen sensureres ikke på grunn av kunsttuttrykket i seg selv, men som i mange andre tilfeller er det her konflikt, politikk og historie som er den endelige årsaken til sensuren. At Kinas unge, vakre og berømte filmstjerne, Zhang Ziyi, overlesses av hatpost og utsettes for svertekampanjer på grunn av sin rolle i filmen, illustrerer hvor dype de anti-japanske følelsene fremdeles stikker i Kina. Forbudet mot «Geisha» viser hvor viktig den historiske arven fra krigen mot Japan er for kinesere. Mangelen på en unnskyldning for overgrepene som ble begått bidrar til at hatet mot Japan fortsatt lever. Det skal lite til for at de voldsomme følelseneigjen kommer til uttrykk, slik vi har sett i flere demonstrasjoner den siste tiden. For en som ønsker å forstå utviklingen i Kina er det helt grunnleggende å kjennedenne historien. For den speiler seg i alle forhold mellom Kina og Japan, selv i en geishas memoarer. Se også Ideer, side 42 og 43