DEBATT

Skihopp:

Striden om stilen

De som forsvarer stilpoengenes plass i hoppsporten har dårlige argumenter.

SMUKT SVEV: Dagens praksis for å bedømme et hopps stilkarakterer er paradoksal, mener artikkelforfatteren. På bildet: Maren Lundby under et hopp i Peyongchang 12. februar. REUTERS/Dominic Ebenbichler TPX IMAGES OF THE DAY SEARCH "OLYMPICS BEST" FOR ALL PICTURES.
SMUKT SVEV: Dagens praksis for å bedømme et hopps stilkarakterer er paradoksal, mener artikkelforfatteren. På bildet: Maren Lundby under et hopp i Peyongchang 12. februar. REUTERS/Dominic Ebenbichler TPX IMAGES OF THE DAY SEARCH "OLYMPICS BEST" FOR ALL PICTURES. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Minervas Nils August Andresen argumenterte nylig for at stilkarakterer bør fjernes fra hoppsporten. Slik blåser han liv i en problemstilling som dominerte norsk skidebatt i perioden hvor skiidretten ble organisert og strukturert som moderne sport.

Skiidrettens utvikling fant sted i spenningsfeltet mellom en norsk idrettstradisjon og innflytelsen fra den engelske sporten, skriver Rune Slagstad i sitt monumentale verk (Sporten). Blant idrettene som hadde størst framgang i kjølvannet av den engelske sporten, var de såkalte c-g-s-idrettene: Centimetre, gram, sekunder, med andre ord konkurranser hvor det er mulig å måle nøyaktig hvordan én prestasjon forholder seg til en annen. Rangering og sammenligning blir sentrale elementer.

Mange anså den engelske innflytelsen som et fremmedelement i den ærverdige norske skitradisjonen. Dette var bakgrunnen for Nansens oppfordring om å «øve idræt, men sky sporten og alskens rekorder». I langrenn ble det likevel ganske tidlig enighet om at tiden skulle være avgjørende, selv om rennet i 1895 ble arrangert med innlagte hindre som ble bedømt av utplasserte dommere, skriver Slagstad.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer