Stridens slør

Muslimsktroende kvinner og jenter med slør er sentrum for en voldsom debatt i Frankrike, og også Tyskland.

PARIS (Dagbladet):

Det er vårt valg, sier tilslørede kvinner og jenter i katolske Frankrike. Sløret er ingen tvang i den muslimske religionen. Bortsett fra i muslimske land, som Iran, der selv den frigjorte nobelprisvinneren Shirin Ebadi lot det henge løst over det korte håret da hun kom hjem til Teheran i triumf. I Oslo vil hun motta prisen barhodet.

Det vil ikke Alma (16) og Lila (18) Lévy-Omari være. De er vokst opp i et tolerant hjem, med en jødisk far og en algerisk mor. I den seinere tida har de to søstrene ved eget initiativ blitt muslimer, og vil bære slør. Deres far, advokat for den antirasistiske bevegelsen MRAP, støtter dem. Likevel ble de nylig utvist fra skolen.

Det er fordi den franske offentlige skolen står beinhardt på sine prinsipper. Den har alltid vært ikke-religiøs. Derfor får ungene fri en dag i uka til religionsundervisning, enten den nå er katolsk, muslimsk, jødisk, protestantisk eller annet. Skolene motsetter seg dessuten «tydelige religiøse tegn» enten det nå er en jødisk kippa, et stort kors eller et muslimsk slør. Det heter videre at elevene skal «ta av seg på hodet» inne på skolen. Dermed blir det umulig å akseptere slør. Men det har vært mange Alma-er og Lily-er i de siste åra. Hver gang blir det store debatter for og imot. Mange politikere krever en ny lov.

Det er opp

til skolen å være ikke-religiøs, og ikke barna, sier 68-er-guruen, Daniel Cohn-Bendit, som mener det er grotesk at de offentlige skolene ikke aksepterer tilslørede jenter, mens private katolske skoler gjør det. For Cohn-Bendit er dialogen det viktigste.

Filosofen Elisabeth Badinter slår fast at man bærer slør først og fremst av seksuelle, og ikke religiøse grunner. For å dekke håret, og ikke vekke lyst. Fra første stund er det kvinnen som er skyld i å framkalle lyst, og ikke mannen som føler det. Hennes kropp har ikke samme verdi som hans. Den iranske antropologen Chahdortt Djavann, som selv bar slør i hjemlandet i ti år, går enda lenger. For henne er sløret et «barbarisk muslimsk dogme». Hun vil at sløret skal forbys i navn av menneskerettighetene og som en beskyttelse av mindreårige. Hennes bok «Ned med slørene!» er en bestselger.

Men det er ikke

bare skolejenter som skaper problemer med sine slør. En kvinnelig assistent ved rådhuset i Paris bærer slør, og vil ikke ta menn i hånda. Og hennes eksempel er neppe enestående, i et land der islam er blitt den nest største religionen.

Andre unge jenter blir nektet adgang til skolen av helt andre grunner, fordi de har på seg siste undertøysmote: string. Og at man da, gjennom en vid bukse ser 90 prosent av rumpa. På en måte: to sider av samme sak. Mener noen.