USAKLIG: Regjeringens forslag om reservasjonsrett for fastleger mot abort har vakt stort engasjement, blant annet uttrykt ved rekordstort oppmøte under kvinnedagen 8. mars, her fra Youngstorget i Oslo. Artikkelforfatteren mener det har foregått en grovt usaklig kampanje mot forslaget. Foto Marte Christensen / NTB Scanpix
USAKLIG: Regjeringens forslag om reservasjonsrett for fastleger mot abort har vakt stort engasjement, blant annet uttrykt ved rekordstort oppmøte under kvinnedagen 8. mars, her fra Youngstorget i Oslo. Artikkelforfatteren mener det har foregått en grovt usaklig kampanje mot forslaget. Foto Marte Christensen / NTB ScanpixVis mer

Strikkepinner og kloke koner?

I praksis vil en reservasjonsordning ikke utgjøre noe som helst hinder for retten til abort.

Debattinnlegg

Det har pågått en grovt usaklig kampanje mot forslaget om reservasjonsrett. Vi har fått høre at forslaget vil føre «kvinnekampen» mange tiår tilbake, og at nå må strikkepinnene fram igjen. Talsmenn for reservasjonsrett blir omtalt som «religiøse fundamentalister». Samvittighetsargumentet blir framstilt som et skalkeskjul for «kvinnefiendtlige» holdninger.

Det faktiske forholdet er: Ei kvinne kan sjøl bestille time til abort på sjukehuset, gjerne med hjelp av en person hun stoler på. Og fastlegeordningen kan organiseres sånn at hun kan gå til en hvilken som helst lege når hun ønsker abort. I praksis vil en reservasjonsordning ikke utgjøre noe som helst hinder for retten til abort.

Det er ingen menneskerett å være fastlege. Det er ingen menneskerett å være sjukepleier eller kirurg heller, men folk i slike stillinger har reservasjonsrett mot å medvirke til abort. Og er det utenkelig at en lege kan diagnostisere lungebetennelse eller beinbrudd sjøl om vedkommende ikke henviser til abort? Har vi for mange leger her i landet?

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

En lege som reflekterer over sin yrkesutøvelse må spørre seg: Når begynner menneskelivet? Blir fosteret et menneske ved fødselen? Når det kan registreres hjerneaktivitet? Når fosteret kan gjenkjennes som en menneskeliknende skapning? På det tidspunktet da kvinnegruppa Ottar til enhver tid måtte mene? Det offentlige Norge klarer ikke å gi noe prinsipielt svar. Det settes bare mer eller mindre vilkårlige tidspunkter for når abort skal tillates.

Jeg klarer ikke å se noe annet tidspunkt da vi kan si at et nytt menneske blir til enn unnfangelsen. Fra dette tidspunktet er det nye mennesket definert med muligheter og begrensninger, evner og anlegg. Og hvis fosteret er et menneske, da er hvert svangerskapsavbrudd en tragedie. Da kuttes livstråden uavvendelig over for den vesle skapningen. Med alle dens evner, anlegg, muligheter og begrensninger.

Men verden er hjerteskjærende ufullkommen, og full av uløselige dilemmaer. Alternativet til sjølbestemt abort er at noen andre feller sin dom over liv og død, på vegne av henne som bærer fosteret. Og ingen andre kan ta seg retten til å påtvinge henne et annet valg.

Hadde jeg satset på et yrke ut fra ønsket om å redde menneskeliv, så kunne jeg ikke delta når et påbegynt liv skal avsluttes. Jeg måtte ha sagt: Jeg må godta at du gjør dette valget, men jeg kan ikke hjelpe deg med å gjennomføre det.

Det ville ha vært et samvittighetsspørsmål.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook