Strømmer til norske filmer på kino

Norske filmer går godt på kino. Ikke på fem år har den norske markedsandelen av kinobesøket vært så stor som den ser ut til å bli i år. Nå er både «S.O.S.», «Misery Harbour» og «Sofies verden» på Oslo-kinoenes ti-på-topp.

Filmbransjen og Norsk Filminstitutt regner med at det vil bli solgt over 1,1 millioner kinobilletter til norske filmer i år. De norske filmene øker dermed i et kinomarked som ellers er på kraftig tilbakegang fra fjoråret:

Det ser ut til å bli solgt drøyt ti millioner kinobil-letter totalt i år. Den norske markedsandelen kan dermed bli på om lag 11 prosent, det høyeste siden 1995.

Målet nådd

En merkelig situasjon for Kulturdepartementet, som i disse dager vurderer hva de skal gjøre med forslagene fra konsulentfirmaet Ernst & Young. Det ble i fjor bedt om å gå gjennom hele den offentlig støttede filmbransjen, fordi besøket på de norske filmene var så elendig.

Å få den norske markedsandelen opp på ti prosent, var en av målsettingene for dette arbeidet. Nå kan altså dette målet være nådd, før noen av konsulentfirmaets forslag er satt i verk.

- Noe av grunnlaget for forslagene er borte nå. Dette viser bare at man må se på markedsandeler over lengre perioder. Vi hadde to dårlige år, men nå er vi på vei opp igjen, og jeg tror ikke Ernst & Young hadde fått det samme oppdraget med dagens tall, sier avdelingsdirektør Jan Erik Holst i Norsk Filminstitutt.

Olsenbanden

på topp

Mest sett av årets norske filmer blir «Olsenbandens siste stikk», som vil slutte med et totalbesøk på 350000. Deretter kommer «Ole Aleksander Filibom-bom-bom», som nå har passert 170000, og «Sofies verden» som har nådd 135000.

Ifølge distributøren SF Norge, kan «Sofies verden» med litt flaks ende på 200000, som er langt lavere enn hva Norsk Filminstitutt først forventet, nemlig 500000.

Instituttet tror videre at både Thomas Robsahms «S.O.S.» og Nils Gaups «Misery Harbour» vil nå et besøkstall på 75000. Berit Nesheims «Evas øye», som kommer i slutten av oktober, er forhåndstippet til et billettsalg på 150000 i Filminstituttets budsjetter.

Ufred

Alt skulle ligge an til et hyggelig julebord for filmfolket, altså, men bransjen hadde ikke vært seg selv, hvis det ikke også var ufred forbundet med de gode tallene.

Filminstituttets kasse for støtte til nye produksjoner er nemlig tom. Det er fordi den samme kassa brukes til utbetaling av billettstøtte, et etterpåtilskudd til hver film basert på antall solgte billetter.

Godt besøk betyr mer billettstøtte og fjorårets suk-sesfilm «Solan, Ludvig og Gurin med reverompa», samt årets suksesser har tømt filmkassa. Holst har bedt departementet om å få overført ti millioner til Filminstituttet fra årets statsbevilgning til Norsk Film og AV-fondet. Det er penger de ikke gir fra seg frivillig.

Norsk Film nederst

- Det er rimelig at AV-fondet bidrar til billettstøtten, for deres filmer er jo også skyld i at støtteutbetalingene har økt, sier Holst.

Det samme argumentet kan han ikke bruke overfor Norsk Film. Statsselskapets to filmer «1732 Høtten» og «Tørst», og samproduksjonen «Magnetisørens femte vinter», ligger nederst på kinotoppen med henholdsvis 8500, 1500 og 5200 solgte billetter.