Debatt: Velferd

Strør om seg med myter

Offentlig sektor blir bedre av å la seg utfordre av private aktører, og private aktører blir bedre når det offentlige stiller krav.

UTFORDRES: - Velferdsstatens bæreevne er utfordret. Det blir enda viktigere framover at staten får mest mulig ut av hver budsjettkrone, skriver artikkelforfatterne fra NHO. Fot: NTB Scanpix
UTFORDRES: - Velferdsstatens bæreevne er utfordret. Det blir enda viktigere framover at staten får mest mulig ut av hver budsjettkrone, skriver artikkelforfatterne fra NHO. Fot: NTB ScanpixVis mer
Meninger

Kampanjen «Velferd uten profitt» strør om seg med mange myter i Dagbladet 26. april. Det er tydelig at valgkampen er i gang. Vi setter vår lit til at politikere som skal velges ikke lar unntakene bestemme retningen fremover. Store samfunnsutfordringer krever samarbeid.

Det er stor oppslutning i befolkningen om at næringslivet er en del av løsningen, også når det kommer til fremtidens velferdsutfordringer. Norsk Monitor er en omfattende studie av norske verdier, holdninger og atferd. Om lag 4000 nordmenn spørres annethvert år. I 2017 sa 60 prosent at dersom fremtidens behov for velferdstjenester skal dekkes, er det nødvendig å kjøpe tjenester fra private i tillegg til det offentlige tilbudet.

Rett før påske la Kantar TNS frem årets Helsepolitiske barometer. Det viser liknende resultat. For 67 prosent av befolkningen spiller det ingen rolle hvem som leverer offentlig finansierte velferdstjenester så lenge kvaliteten er god. Majoriteten mener vi trenger private aktører i helse- og omsorgssektoren for å kunne sammenlikne kvalitet og pris for de offentlige tjenestene.

Velferdstjenester er så grunnleggende, komplekse og viktige for brukerne at det er den enkeltes behov som fortjener å være i fokus. Offentlig sektor blir bedre av å la seg utfordre av private aktører, og private aktører blir bedre når det offentlige stiller krav. Det er samspillet mellom offentlig og privat sektor som gjør en forskjell.

Landet rundt er fullt av eksempler der offentlig og privat sektor jobber godt sammen, utfyller og forbedrer hverandre. Det gjelder bygging, drift og vedlikehold av offentlige bygg, veier og IT-løsninger så vel som offentlig finansierte omsorgstjenester, fastleger, barnehager og barnevern. Faktum er at de aller fleste offentlige så vel som private aktører gjør en god jobb, følger lover og regler og har ordnede og gode lønns- og arbeidsvilkår. Og de som eventuelt ikke gjør det kommer i alle organisasjonsformer.

Det er bred enighet om at det offentlige skal ha ansvar for å sikre oss alle et godt velferdssamfunn. Vi skal betale skatt, som igjen skal betale for skoler, sykehus, sykehjem, barnehager, veier, offentlige bygninger og trygder. Men velferdsstatens bæreevne er utfordret. Det blir enda viktigere fremover at staten får mest mulig ut av hver budsjettkrone.

Private leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester bidrar til økt kvalitet og lavere kostnader. Det er mange eksempler på det. I barnehagesektoren har Agenda Kaupang beregnet at de private sparer det offentlige for over to milliarder kroner årlig. Samtidig viser Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelser at foreldre gjennomgående er best fornøyd med private barnehager. Gevinsten av konkurranse er delt, men fakta forteller at brorparten tilfaller offentlig sektor i form av reduserte kostnader, økte skatteinntekter og forbedret kvalitet. Normalen er at 85-90 prosent av den økonomiske gevinsten av konkurranse tilfaller offentlig sektor.

Private leverandører av velferdstjenesters strategi er å levere best mulig tjenester til brukerne. Det er bare ved å være gode nok de overlever konkurransen. Gjennomgående tilbys konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, det er helt nødvendig for å tiltrekke seg de kompetente ansatte som trengs for å levere god kvalitet. Men de private sparer en del penger på å ha lavere sykefravær enn det vi ofte ser i offentlig sektor. Det oppnår de ved systematisk og godt arbeid, slik bl.a. Fafo har dokumentert i en rapport i 2018.

Vi mener konkurranse om å levere velferdstjenester virker skjerpende og styrker den demokratiske kontrollen av disse tjenestene. Hvor ofte har et kommunestyre en så grundig gjennomgang og diskusjon av behov og kostnader knyttet til velferdstjenester som når spørsmålet om disse tjenestene skal konkurranseutsettes er på agendaen?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.