Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Domstolkommisjonen

Struktur som sikrer rettssikkerheten

Det sentrale for kommisjonens anbefaling er at vi mener sterke fagmiljøer vil bidra til å redusere systematiske forskjeller mellom dommere i samme type saker.

FEILSLUTNING: Det er en feilslutning at våre forslag bare er en «administrativ reform», med primært mål om å spare penger, skriver Domstolkommisjonens leder Yngve Svendsen. Her overleverer han sin rapport til justisminister Jøran Kallmyr (t.v.) 1. oktober. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
FEILSLUTNING: Det er en feilslutning at våre forslag bare er en «administrativ reform», med primært mål om å spare penger, skriver Domstolkommisjonens leder Yngve Svendsen. Her overleverer han sin rapport til justisminister Jøran Kallmyr (t.v.) 1. oktober. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Det er positivt at Dagbladet på lederplass 3. oktober anerkjenner behovet for endringer i domstolene som følge av endringer i bosetting og samfunnsutviklingen. Derfor er Dagbladets tilsynelatende motstand mot våre forslag om struktur forbløffende.

Domstolkommisjonens mandat er akkurat det Dagbladet etterlyser, et arbeid for å sikre rettsstaten. Vår hovedanbefaling er å styrke rettssikkerheten, sikre fortsatt høy tillit til domstolene og bedre ressursutnyttelse ved å utvide rettskretsene. Større og mer fleksible organisasjoner med sterke fagmiljøer er nødvendig for å oppnå disse målene. Det er derfor en feilslutning at våre forslag bare er en «administrativ reform», med primært mål om å spare penger.

Det er heller ikke slik at vårt videre arbeid må avsluttes før man kan ta stilling til forslag om ny struktur. Kommisjonen har hatt et blikk på helheten, og det vil ikke komme anbefalinger i neste delutredning som endrer grunnlaget for anbefalingen om struktur.

Avisen skriver at den ser at det ikke er «gitt at dagens domstolstruktur er riktig eller endelig». Det er vi helt enige i. Vårt arbeid har jo avdekket at dagens struktur kan forbedres for å sikre høy kvalitet.

Strukturen fører til at domstolenes yngste og mest uerfarne dømmende medarbeidere må håndtere saker som berører spesielt sårbare parter, som barn. Det er også dels i strid med gjeldende retningslinjer.

Norske domstoler er de eneste i Europa som ikke tar opp det som sies under rettssakene. Det er et rettssikkerhetsproblem. Samtidig gir det lite mening å investere i kostbart digitalt utstyr når vi har nesten 400 rettssaler, og mange av disse står tomme i mer enn halve åpningstiden.

Å måle kvalitet i domstolene er svært vanskelig. Men en analyse kommisjonen har fått utført av hele 40.000 dommer, finner at det er systematiske forskjeller mellom dommere i samme type saker, og det mener vi er urovekkende. Det sentrale for kommisjonens anbefaling er at vi mener sterke fagmiljøer vil bidra til å redusere de systematiske forskjellene.

Kommisjonen er enig med Dagbladet i at domstolene skal være tilgjengelige og derfor må være geografisk spredt i et land som vårt. I forslaget er det lagt til rette for at 95 prosent av befolkningen får maksimalt to timers reisevei til sin domstol. Vi har også sett hen til at belastningen ved å reise kan reduseres ved hjelp av fjernmøteteknikk, nettbaserte løsninger eller at dommerne reiser mer.

Rettssikkerhet er sentralt i ethvert demokrati, og uavhengige og faglig sterke domstoler er en garanti for dette. Både for partene som møter i retten, og for samfunnet som helhet, er det avgjørende å sikre høy kvalitet i domstolene. En domstolstruktur med større rettskretser er nødvendig for å sikre det.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media