TERRORISME: Vi må tenke oss nøye om før vårt svar på terroren gjør mer skade enn gang, skriver Aksel Braanen Sterri. Vakt ved Eiffeltårnet etter terrorangrepene i Paris. Foto: Carolyn Cole/Los Angeles Times/Polaris
TERRORISME: Vi må tenke oss nøye om før vårt svar på terroren gjør mer skade enn gang, skriver Aksel Braanen Sterri. Vakt ved Eiffeltårnet etter terrorangrepene i Paris. Foto: Carolyn Cole/Los Angeles Times/PolarisVis mer

Strup inntektene

Skal vi få bukt med terrorismen må vi stoppe inntektskildene.

Kommentar

Forutsigbart nok rasler vestlige stormakter med sablene. Nå skal IS bombes mer. Det er forståelig. Terroristene blir mer dødelige og effektive. Med tilgang på ny og bedre teknologi vil det bare bli verre. Derfor er det livsviktig at vi forstår hva vi kan gjøre for å bekjempe terroren.

Hvis vi kunne bombet IS sønder og sammen, alliert oss med nærliggende stater og bestukket en totalitær diktator til å ta over, kunne det kanskje virket. Men i fravær av en endelig løsning vil ytterligere krigføring i Midtøsten bare øke sannsynligheten for terrorhandlinger på sikt. Ødelagte stater gir grobunn for terrorisme ved å gi godt treningsgrunnlag for framtidige terrorister.

Økonomene Nauro F. Campos og Martin Gassebner viser at borgerkriger og geriljakriger øker forekomsten av internasjonal terrorisme med omtrent 30 prosent og dødeligheten med 50 prosent. Tar vi knekken på én organisasjon er det fare for at flere vil blomstre i ruinene vi etterlater oss.

Andre har tatt til orde for å bekjempe radikal islam, slik mange tok til orde for at høyreekstremismen måtte bekjempes i kjølvannet av 22. juli.

Radikal islam er høyst trolig en drivkraft i å få folk til å utføre terror. Og personer med troverdighet og nærhet til miljøet bør kjenne sin besøkelsestid. De kan få radikale ungdommer på bedre tanker.

Men skal majoritetsbefolkningen ta aktive grep bør en gå svært klokt og forsiktig til verks. Trolig vil en bivirkning av å bekjempe radikal islam være at skepsisen til muslimer generelt økes og at flere vil radikaliseres. Det vil trolig spille rett inn i terroristenes strategi, om å øke polariseringen mellom vestlige og muslimer. Det har vi sett før.

I de delstatene i USA hvor hatkriminaliteten mot muslimer økte mest i kjølvannet av terrorangrepene 11. september, økte andelen muslimer som giftet seg innad i sin etniske gruppe, kvinner jobbet mindre, fikk færre barn og dårligere engelskkunnskaper (se pdf her).

Å svekke følelsen av utenforskap og mangelen på identitet, mening og mål med tilværelsen, gjennom tiltak i forstedene i Paris, vil være fornuftig.

Folk som er usikre på sin identitet og ikke føler seg møtt med anerkjennelse og respekt vil trolig være sårbare i møte med en streng og klar religion hvor de får føle seg tøffe og del av et fellesskap. Men som en strategi for å forhindre nye terrorangrep vil det trolig være fåfengt.

I lang tid framover vil det eksistere mennesker som føler seg utenfor og som vil føle det forlokkende med de enkle løsningene radikale ekstremister vil kunne gi. Og som økonomen Alan Krueger påpeker i artikkelen «What makes a terrorist» vil motivasjonene for å delta i terror være ulike. Svekker vi en motivasjon «vil andre beveggrunner for å ty til terrorisme forbli.»

Krueger mener vi må bruke mer tid på å forhindre terroristenes mulighet til å rekruttere terrorister og utøve terror ved å begrense deres finansielle og tekniske kapasitet. Det vil innebære å stabilisere statene, for å forhindre at nye terrorister skapes. Det skjer ikke først og fremst gjennom bomber, men gjennom et vanskelig, men nødvendig forsøk på fred i regionen.

En annen viktig bestanddel er å begrense terroristenes inntekter. Krueger får støtte av Loretta Napoleoni, en ekspert på finansiering av terror: «Å skaffe penger [er terrorgruppers] første prioritet, for uten penger kan du ikke gjøre noe.»

Det er to måter terroristorganisasjoner kan skaffe penger på. Overføringer fra andre, eller ved selv å produsere varer og tjenester. Saudi-Arabia, Qatar, Kuwait og De arabiske emirater har støttet IS. Men etter at IS har fått kontroll over store landområder tjener de egne penger.

F.eks. kontrollerer IS 40 prosent av hveteproduksjonen i Irak og de selger olje for 1,5-2,5 millioner dollar dagen til bl.a. Tyrkia og Sør-Syria. Det gjør dem farligere enn noen gang. Å strupe inntektene deres bør derfor være av aller høyeste prioritet.

Å forhindre IS og andre terrororganisasjoner fra å tjene penger er imidlertid ingen enkel øvelse.

Det krever naboland som har kontroll på grensene sine og en vilje til å forhindre at penger går til terror. Det krever samtidig en helt annen vilje fra blant andre USA til å straffe stater som Saudi-Arabia når de ikke gjør nok for å begrense pengeoverføringene.

Uansett hvor vanskelig det kan virke er det nettopp her vi er nødt til å rette skytset, skal vi få bukt med terrorismen.