UKLAR: I sak etter sak har Mehtab Afsarvært nølende eller uklar, når han har blitt spurt om sine holdninger til radikal islam eller om han tar avstand fra terroraksjoner i islams navn. Foto: NTB Scanpix
UKLAR: I sak etter sak har Mehtab Afsarvært nølende eller uklar, når han har blitt spurt om sine holdninger til radikal islam eller om han tar avstand fra terroraksjoner i islams navn. Foto: NTB ScanpixVis mer

Strup støtten til Islamsk Råd

Nå ser det ikke lenger ut til at rådet er representativt for muslimske trossamfunn i Norge.

Meninger

Kontroverser har fulgt Islamsk Råd fra paraplyorganisasjonen ble stiftet. Rådet har en problemfylt historie. Paraplyorganisasjonen sprang i sin tid ut av «Det islamske forsvarsråd». Rådet samlet muslimer på tvers av forskjellige islamske trosretninger, i protest mot forfatteren Salman Rushdie, forfatteren av «Sataniske vers».

Samme år ble norske bokhandlere som solgte verket utsatt for hærverk og brannstiftelse. Muslimske talspersoner uttalte også at forfatteren burde drepes. Få år senere, i 1993, ble Islamsk råd stiftet.

Den første og mangeårige lederen ble den pakistansk-norske legen Zahid Mukhtar. Som talsmann for de norske muslimene satte han dem i dårlig lys mange ganger, uten at det fikk noen konsekvenser for hans rolle som deres representant.

Han markerte seg i offentligheten allerede i 1995, med støtte til utmålingen av dødsstraff i en pakistansk 14 år gammel jente dømt for blasfemi. I 1998 oppfordret han Salman Rushdie om å reise til Iran, selv om han risikerte dødsstraff der. I 2002 avviste han noen kjennskap til æresdrap i muslimske miljøer. I 2006 skulle det på nytt blåse rundt Mukhtar, da uttalte han «forståelse» for drapet på den nederlandske politikeren The Van Gogh. I 2006 truet han med opptøyer etter publiseringen av karikaturtegningene av profeten Mohammad. Til slutt ble han tvunget til å gå av.

I år 2000 ble også leder Kebba Secka tvunget til å trukke seg, kort tid etter å ha blitt innsatt, etter at han ikke ville ta avstand fra omskjæringer av unge jenter i kjølvannet av Kadra Yusufs avsløring av praksisen i norske moske-miljø.

I senere tid har personer som Senaid Koblica, imamen i Norges største moske, et hovedsakelig bosnisk trossamfunn og Shoaib Sultan, i dag politiker for Miljøpartiet De Grønne, over. De ledet organisasjonen i en helt annen retning, der Islamsk Råd blant annet stilte seg på barrikadene for trosfrihet.

Men i 2011 stanset den positive utviklingen opp. Det skjedde samtidig med at Mehtab Afsar tok over som generalsekretær i Islamsk Råd. I sak etter sak har Mehtab Afsarvært nølende eller uklar, når han har blitt spurt om sine holdninger til radikal islam eller om han tar avstand fra terroraksjoner i islams navn.

38 år etter er Kebba Secka som måtte gå fordi han ikke ville ta avstand fra omskjæring og Zahid Mukthar som viste forståelse for The Van Goghs drapsmann tilbake i styret. De to kan ha endret standpunkt siden sist de uttalte seg på vegne av norske muslimer, men valget er likevel påfallende. Med seg i styret har de fått en representant fra den saudisk-støttede og islamistisk orienterte Tawfiiq-moskeen. Dette trossamfunnet har også bånd til den omstridte muslimske ungdomsorganisasjonen Islam Net, ledet av Fahad Qureshi. Samme Qureshi har også rykket ut med en kronikk til støtte for ledelsen i Islamsk Råd.

I utgangspunktet er det en god ting for myndighetene å ha et representativt organ som taler på vegne av muslimske trossamfunn å forholde seg til. Det gjelder selvsagt også selv om rådet fra tid til annen måtte gi uttrykk for standpunkter som går på tvers av holdningene i det norske storsamfunnet. Men nå tyder mye på at rådet har blitt gjenstand for en fløykamp og at personene som nå representerer paraplyorganisasjonen vanskelig kan sies å være representative for det vanlige, troende norske muslimer tenker og mener.

Situasjonen har utløst en storm av kritikk på sosiale medier, også fra personer og moskemiljøer som vanligvis har vært støttespillere for Islamsk Råd. Islamsk Råd besvarte i en pressemelding med en kritikk ved å «be om ro». Pressemeldingen, som i liten grad besvarte kritikken mot rådet, ble senere trukket tilbake.

Støtten til Islamsk Råd er basert på årlige bevillinger fra Stortinget og er ikke lovpålagt. Om situasjonen fortsetter som nå, bør politikerne i høstens budsjettsprosess sørge for at rådet ikke lenger får statsstøtte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook