UREALISTISK: Dersom oppskrifta til Manifest Analyse får gjennomslag, må eg seie at eg gler meg til 2017, skriv artikkelforfattaren. Foto: Eirik Kopperud Edh
UREALISTISK: Dersom oppskrifta til Manifest Analyse får gjennomslag, må eg seie at eg gler meg til 2017, skriv artikkelforfattaren. Foto: Eirik Kopperud EdhVis mer

Strutsemetoden

Dersom vi held fram med å jobbe stadig mindre og bruke stadig meir på velferd, slik vi har gjort til no, vil Noreg gå med 600 milliardar kroner i underskot innan 2060.

Debattinnlegg

Debatten om korleis venstresida skal kome på offensiven mot 2017 er i full gong. I Dagbladet 16. september kjem Ali Esbati med sitt tydeleg råd: Stikk hovudet i sanden. Som representant for borgarleg side er det ingenting som ville gleda meg meir.

I sin kronikk skriv Esbati at «journalister og folk flest må reddes ut av høyresidas ideologiske bakvendtland, der Norge er på konkursens rand». Meldinga frå Manifest er at «Norge er i verdenstoppen når det gjelder produktivitet og sysselsetting», og at velferdsstatens berekraft slett ikkje er ei utfordring, men eit konkurransefortrinn.

At oljerike Noreg er i verdstoppen på det meste er inga overrasking (sjølv om den deltidsjusterte sysselsetjinga vår - 61 prosent - er lågast i Norden). Men dersom venstresida har planar om å halde fram med å ignorere den norske velferdsstaten sine langsiktige strukturelle utfordringar, kan eg love dei at dei ikkje berre vil tape valet i 2017 - dei vil tape alle val heilt til dei stikk hovudet opp av sanden og ser seg rundt.Dei treng for så vidt ikkje sjå særleg langt. Det held å sjå til den raudgrøne regjeringa si eiga perspektivmelding. Dersom vi held fram med å jobbe stadig mindre og bruke stadig meir på velferd, slik vi har gjort til no, vil Noreg gå med 600 milliardar kroner i underskot innan 2060. Oljefondet vil på det tidspunktet vere tomt, og den berømte «sparebøssa til framtidige generasjonar» vil vere tømt av dessertgenerasjonen.

Den uunngåelege framtida for norsk økonomi og arbeidsliv ser om lag slikt ut: Vi må jobbe meir, vi må stramme inn den offentlege pengebruken og vi må truleg gjere endringar i skattesystemet. Særleg på det siste punktet kan venstresida ha ei viktig rolle å spele. Det første ein bør sjå på er truleg det ekstremt lukrative skatteregimet for fast eigedom i Noreg - som både IMF og OECD har åtvara oss mot gjentekne gonger.

Men Esbati si løysing er altså å halde fram med å late som at alt er såre vel, og at «meir velferd» er einaste løysing. Rett nok har han nokre gode innspel til utfordringar venstresida bør møte offensivt - særleg den enorme byråkratiseringa og pengesløsinga i offentleg sektor. Samstundes må det vere lov å spørje korleis han trur at dei andre forslaga i kronikken «bolig som rettighet» og offentleg overtaking av tannhelsetenesta vil slå ut på denne skalaen. Mitt råtips er at det ikkje blir mindre byråkrati av slikt.

Det blir spanande å følgje debatten om venstresida i vekene og åra framover. Den skal dei få lov til å føre sjølve. Men dersom oppskrifta til Manifest Analyse får gjennomslag, må eg seie at eg gler meg til 2017.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.