I Dagbladet 19. januar retter Gunnar Fiksdal kraftig kritikk mot økonomiutdanningen ved Universitetet i Oslo. Det er bra med engasjerte studenter og kritikk er viktig for å gjøre studiet bedre. Noe av kritikken er jeg enig i, som at vi generelt bør legge mer vekt på konkrete anvendelser av teoriene.

Andre deler av Fiksdals innlegg har jeg mer problemer med. Fiksdal gjentar Rethinking economics’ påstand om at vi bare lærer studentene «den ene sannhet», som blir «presentert i forelesing etter forelesning».

Det riktige er at studentene gjennom studiet lærer mange ulike teorier, og de lærer å studere empiriske sammenhenger.

Man kan gjerne si at alt er innenfor «mainstream economics», men det er fordi mainstream economics nå er blitt meget omfattende. Studentene lærer også ulike teorier om det samme tema. I begynnerkurset i makroøkonomi lærer man for eksempel ulike teorier om arbeidsledighet, mens mer videregående kurs i makroøkonomi gir andre tilnærminger.

Det er feil når Fiksdal skriver at studentene ikke lærer om hvordan penger skapes, eller om hvorfor det finnes en sentralbank – begge deler er pensum i begynnerkurset i makroøkonomi.

I høst gjennomførte Økonomisk institutt en omfattende spørreundersøkelse blant studentene om deres syn på studiet. Studentene synes gjennomgående studiet er interessant og at læringsutbyttet er bra. På en skala fra 1 (dårligst) til 5 (best) var gjennomsnittet for studenter på alle nivåer 4,0 om studiet er interessant og 3,7 på samlet læringsutbytte. Samtidig er studiet relativt vanskelig, med et gjennomsnitt på 3,7 på en skala der 3 er passe vanskelig og 5 er veldig vanskelig.

Vi fikk mange nyttige innspill fra studentene om hvordan studiet kan gjøres bedre. Noen innspill var i tråd med deler av Fiksdals kritikk, men hovedbildet var likevel et helt annet enn det Fiksdal forsøker å gi.