MER: Endringene vil ikke gi studentene mindre å rutte med mens de studerer. Alle vil få utbetalt mer enn i dag, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix
MER: Endringene vil ikke gi studentene mindre å rutte med mens de studerer. Alle vil få utbetalt mer enn i dag, skriver innsenderen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Studiestøtte

Studentene får mer støtte enn før

Vi har en av verdens beste studiefinansieringer. Neste år vil studentene i tillegg få utbetalt 2700 kroner mer i årlig støtte mens de studerer, hvis regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt. En endring som skal få flere til å gjennomføre, skaper likevel reaksjoner.

Meninger

Studentens årlige utbetalinger vil i 2019 ha økt med 8 100 kroner siden Venstre fikk gjennomslag for å innføre 11 måneders studiestøtte, og med hele utvidelsen siden 2017 vil studentene ha fått nær 500 millioner kroner i økt stipend.

Det er betydelige beløp som kommer studentene til gode. I tillegg er det viktig både for den enkelte student og for samfunnet at enda flere studenter fullfører graden de har begynt på. Gjennomføringsgraden i Norge er betydelig lavere enn i sammenliknbare land. Derfor forslår regjeringen nå å legge om ordningen for omgjøring av lån til stipend, for å gi studentene sterkere insentiver til å fullføre påbegynte utdanningsløp.

Flere studentledere er i et innlegg i Dagbladet kritiske til denne endringen. De er bekymret for de studentene som ombestemmer seg underveis i studiene. Det er rimelig at noen ønsker å gjøre omvalg, og da vil man fortsatt få 25 prosent av lånet omgjort til stipend, men 15 prosent mindre enn om du fullfører en grad. Studenter som bytter utdanning og får godskrevet studiepoengene fra den første utdanningen i den nye graden, får ikke høyere gjeldsbyrde med den nye stipendordningen.

Det er også viktig å påpeke at endringene ikke vil gi studentene mindre å rutte med mens de studerer. Alle vil få utbetalt mer enn i dag. Men for dem som tar utdanning som ikke fører til en avlagt grad, vil ikke like mye av lånet bli omgjort til stipend.

Studentene er i innlegget også bekymret for at endringene vil legge hindringer for studenter som ønsker å bygge på sin grunnutdanning med ekstra kompetanse.

Ett år med utdanning som ikke inngår i en grad, vil i den nye ordningen innebære at gjeldsbyrden blir drøyt 17.000 kroner høyere enn i dag. Jeg tror ikke dette vil avskrekke særlig mange med grunnutdanning fra å skaffe seg ekstra kompetanse gjennom videreutdanning. En videreutdanning fører normalt til at man stiller sterkere på arbeidsmarkedet, med lønnsøkning som resultat. Da vil videreutdanningen være en god investering, selv om gjelden i Lånekassen skulle bli noe høyere.

Det er dessuten relativt få som bruker Lånekassen som finansieringskilde under videreutdanning, og blant dem som gjør det, har omtrent halvparten så høy inntekt eller formue at de uansett ikke er i posisjon til å få lån omgjort til stipend.

I tillegg gjør vi unntak for dem som ønsker å bli lærere gjennom å ta praktisk-pedagogisk utdanning og sju videreutdanninger innenfor sykepleie. De får det samme stipendet som bachelor- og mastergrader.

Totalt har rundt 20.000 lærere over hele landet fått tilbud om videreutdanning fra 2014 og fram til i dag. Høsten 2018 får over 7200 lærere videreutdanning. Det er dobbelt så mange som i 2014. Regjeringen foreslår å bevilge over 1,6 mrd. kroner til videreutdanning av lærere og skoleledere i 2019-budsjettet.

Kommentator i Dagbladet, Ola Magnussen Rydje, som selv har vært leder i Norsk studentorganisasjon, er også skeptisk til de foreslåtte endringene. Han mener regjeringen finansierer store deler av økningene til studentene med å kutte eller endre andre støtteordninger.

Det er riktig at det også har vært gjennomført noen innsparinger, men de har i hovedsak rammet tilbakebetalerne av studielån. Studielånet betales ikke tilbake før studentene er ferdige med utdanningen sin. Da er de ikke lenger studenter, og de fleste vil i løpet av kort tid være i full jobb med inntekt. Og utbetalingene til studiestøtte har aldri vært høyere.

Jeg synes det er en rimelig prioritering at de som er ferdige med utdanningen og stort sett tjener greit, er med på å finansiere økte støtteutbetalinger for dem som er studenter her og nå.

Sammen med regjeringens satsing på bygging av flere studentboliger, har de kontinuerlige økningene i studiestøtten som regjeringen har gjennomført vært med på å gi studentene en bedre økonomisk hverdag. Men det må lønne seg å ta en hel grad. Det er bra for den enkelte og det er bra for samfunnet.