ALLMISSER FRA FULLTIDSARBEIDENDE: For Lånekassen er en «E» godt nok, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Tom Martinsen
ALLMISSER FRA FULLTIDSARBEIDENDE: For Lånekassen er en «E» godt nok, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Tom MartinsenVis mer

Studentene fortjener ikke én krone mer

Det stilles altfor lave krav til både innsats og kunnskap fra norske studenter. Det kan vi ikke belønne med flere almisser fra dem som jobber fullt.

Debattinnlegg

Høstens store kampsak etter at den regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett er studentenes krav om å få én ekstra måned med studiestøtte fra staten. På barrikadene står indignerte studentpolitikere anført av leder i Norsk Studentorganisasjon Ola Magnussen Rydje, som synes det er fælt at studenter må gjøre noen timers ærlig arbeid for å ha råd til Iphone og fest i helga. Rydje har fått god hjelp av en avtroppet rødgrønn regjering som fant det politisk opportunt å gi norske studenter et falskt håp om litt «snabba cash» etter å ha avfeid kravet i sju - 7 forutgående statsbudsjett. Glem det, sier Erna og Siv, og det med rette.

Norske studenter har det best i verden. De får gratis høyere utdanning innenfor hvilket fag og emne de måtte ønske. Uansett om samfunnet har behov for denne kompetansen eller ikke. Ikke bare det. Norske studenter får også pengestøtte uten annet vilkår enn å bestå eksamen - for Lånekassen er en «E» godt nok! Med noen hederlige unntak stilles det svært få krav i norsk høyere utdanning til oppmøte, innleveringer og obligatorisk arbeid underveis. Og nå vil altså studentene ha mer, for å realisere kunnskapssamfunnet må vite.

Utdannelse er, ja nettopp, dannelse. Og dannelse er mer enn teori og det man kan lese seg til mellom to permer. Å jobbe, enten det er på Kiwi, eldresenteret eller kjøre taxi gir erfaringer som er minst like viktig som de man får av å sitte på lesesalen fra kl. 08- 16. Ikke det at studenter flest faktisk bruker åtte timer hver dag på studiene. En NIFU-step rapport fra 2008 viser at gjennomsnittlig antall timer til studier på lavere grad er 33,5 timer per uke. Det gir fire timer til overs før man når normalarbeidsuke. Dessuten er det all mulig grunn til å tro at studenter, som alle andre, overvurderer egen innsats. NTNU, universitetet hvor flere av de mest hardtarbeidende studentene holder til (Studentundersøkelsen 2008), har en akademisk kalender i 2014 på ca. 41 uker, om jeg er sjenerøs. For svært mange studenter er det bare å erkjenne det faktum at studiet ikke er en heltidsjobb.

Studentene har en elendig sak for å få mer offentlig støtte. De representerer den yngste og friskeste gruppen arbeidsføre i befolkningen. Samfunnet bør forvente at de klarer å jobbe minst 37.5 timer per uke- selv mener jeg de kan, og bør, jobbe vesentlig mer enn det. Undersøkelser har også vist at studenter som jobber deltid under studiene har lettere for å få jobb etter endt studie og de får bedre lønn (Studentsamskipnaden Oslo, 2007). Fakta er at det stilles altfor lave krav til både innsats og kunnskap fra norske studenter (3er i norsk for å komme inn på lærerutdanning!) som det er.

Det kan vi ikke belønne med flere almisser fra dem som jobber fullt.