Studenter eller politiske evnukker?

Hvis norske studenter ikke kan ta avstand fra hets, hva kan de ha noe mening om da?

FORMET NORGE: Fortidens studenter formet det nye Norge, dagens studenter har blitt flinkere til å ta seg av småbarn, mener artikkelforfatteren. Bildet  viser en demonstrasjon på Blindern i 1970. Foto: NTB Scanpix
FORMET NORGE: Fortidens studenter formet det nye Norge, dagens studenter har blitt flinkere til å ta seg av småbarn, mener artikkelforfatteren. Bildet viser en demonstrasjon på Blindern i 1970. Foto: NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

Etter å ha hinket meg gjennom Sørøst-Europa med en vandrestav, som jeg i sin tid fikk av spanske sigøynere da jeg mottok den internasjonale romprisen Premio Hidalgo, stilte jeg opp i Studentersamfundet for å innlede til debatt om en resolusjon, som uttrykte støtte til Europas mest diskriminerte og oppfordret Oslos politikere til å føre en mer human politikk. Med ferske inntrykk fra Romania, Serbia, Ungarn og Slovakia, der romfolket øker sterkest og er mest diskriminert, regnet jeg med at norske studenter ville markere seg i tråd med den holdning Henrik Wergeland viste overfor diskriminering og undertrykkelse.

Men nei, selv om det var klar stemning for resolusjonen, var det ikke to-tredjedels flertall, etter at den nye styreformannen, i motsetning til den avgåtte, demonstrerte en «Stopp verden, jeg vil av!»-holdning. Argumentet var at Studentersamfundet ikke er en organisasjon som tar politisk standpunkt, men driver et kulturhus. Sannelig en snever definisjon av hva som er kultur.

Hvis norske studenter ikke kan ta avstand fra en anti-zigansk hetsing, som minner meg om det nazistene sa om jødene, skjønner jeg ikke hva de skal ha noen mening om i det hele tatt. Jeg har selvfølgelig ikke skjønt at norske studenter er blitt fullstendig avpolitisert. Det kan skyldes at det i dag er et rotterace for å bli ferdig med studiene og få seg en godt lønnet jobb. Fortidas evige studenter, som er blitt for romantisert, har ingen grunn til å anklage dagens studerende for dette.

Det må likevel være tillatt å minne om at på nitten femti- og sekstitallet var Studentersamfundet et viktig debattforum som ga gjenklang i hele samfunnet. Vi debatterte til langt på natt, med til-dagsorden-replikker som nesten ikke tok slutt, og det hendte vi kom i håndgemeng. Og vil lot humla suse i Dovrehallen. De fleste av kamphanene fikk seinere tillitsverv i flere av de politiske partier og kom inn i storting og styringsverk. De var med på å forme det nye Norge. Resolusjonene om internasjonal politikk var tallrike og kraftige.

Dagens studenter er nok prektige og kanskje mer ansvarsfulle enn vi var. Og det skal de ha: Unge menn er blitt flinkere til å ta seg av sine småbarn. Men jeg er nok enig med Venstres Grande i at vi aldri har hatt ungdom som har drukket så lite, røykt så lite og jeg vil jeg tilføye, «fri-knullet» så lite som vi gjorde. Akk, ja.

Men om man tar ansvar og vil raskt inn i en skikkelig jobb, betyr vel ikke det at studentene skal bli politiske evnukker. Jeg reiser mye rundt i Europa og ser hvordan studentene der, som truet av ledighet og fattigdom, demonstrerer så det høres og sees. De er ikke redde for å ha klare meninger om nasjonal og internasjonal politikk i en tid da økonomisk ruin, fattigdom, rasisme og nasjonalisme truer vårt gamle kontinent.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.