Det hadde vært fint om hendelsene ved Universitet i Stavanger kun var et enkelttilfelle. Dessverre er det slik at seksuell trakassering er et samfunnsproblem, og det er heller ikke et unntak på norske universiteter og høgskoler. Undersøkelsen utført av SENTIO viser at faktisk hele 12 prosent av norske studenter har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. Det er uforsvarlig at ingen har et direkte ansvar for studentenes vern mot seksuell trakassering.

Det er en ujevn maktbalanse mellom studenter og forelesere. Studenter opplever et karakter- og prestasjonsjag. De ansatte sitter med makten til å gi alt fra en F til en A, i tillegg besitter de et stort kunnskapsovertak. Dette setter studenten i en sårbar posisjon og gir foreleseren et fortrinn i maktbalansen, og som konsekvens gir dette en åpning for maktmisbruk.

Det store problemet er at det er ikke er et lovverk som regulerer dette maktforholdet. Foreleser kan i stor grad gjøre litt som hen selv vil, for eksempel seksuelt trakassere studenten, uten at det gir konsekvenser. Studenten tør eller kan kanskje ikke si ifra når de blir utsatt for vanskelige situasjoner.