Studie av sexbetroelser

Pornobladene endrer seg i takt med samfunnet.

BERGEN (Dagbladet): I en lesesal på Universitetet i Bergen sitter en rødmende dame og smugleser gamle slitte pornoblader. Synnøve Eikevik skriver hovedfag i kulturvitenskap om de såkalt «selvopplevde» historiene i pornobladene Cocktail og Aktuell Rapport fra bladene kom og fram til dagens skrikende utgaver. Hun kartlegger hvordan lesernes pornohistorier endrer seg i takt med samfunnet og hvilke elementer som er «obligatoriske» i pornohistoriene.

- Pornobladene er fascinerende som kulturfenomen. De er elsket og forhatt, på mange måter er de den siste mannsbastionen. Pornografien blir ofte satt utenfor det etablerte samfunnet og oppleves som fullstendig løsrevet fra andre politiske og kommersielle interesser. Men selv om mye i pornografien er statisk, sier den mer om samfunnet enn vi liker å tenke på, sier Synnøve Eikevik.

- Samme mal

Ifølge Eikevik er tilnærmet alle de «autentiske» leserhistoriene bygd opp etter samme mal:

Mann erobrer en alltid villig kvinne. Mann er unormalt godt utstyrt og holder det gående i timevis. Sammen opplever de den beste sexen noensinne, men skilles etter at de har nådd klimaks sammen. De møtes aldri igjen, for den eneste relasjonen de har, er den seksuelle.

- Selv om vi ikke vet om alle innleggene er autentiske og tro mot virkeligheten, gir de «selvopplevde» historiene en god innsikt i hvilke seksuelle normer og drømmer som preger de ulike periodene, forklarer hun.

På menns premisser

Den norske pornodebatten på forsommeren ble raskt til en diskusjon om hvorvidt porno er kvinneundertrykkende eller ikke. Eikevik mener selve pornoindustrien er kvinneundertrykkende, og at historiene i bladene er «laget på menns premisser» uten alltid å være eksplisitt undertrykkende.

- Pornobladene handler om å tilfredsstille den hvite mannens fantasier om egne seksuelle evner. Kvinnene underkaster seg frivillig hans lyster og ønsker, og «elsker» alle de klassiske mannlige seksuelle fantasiene, sier hun.

I den grad andre hudfarger enn hvit er representert, er det svært stereotype framstillinger, der den kåte asiatiske kvinnen og den dyriske afrikanske mannen er gjengangerne.

- Men bladene er også mannsundertrykkende på den måten at de gir et urealistisk bilde av menns prestasjonsevner og størrelse på penis. Det kan kanskje gi de mannlige leserne prestasjonsangst, sier Eikevik.

Direktørsex

Det har skjedd store endringer i hvilke seksuelle opplevelser «leserne» skriver om. Eikevik har kartlagt hva som karakteriserer de ulike periodene fra de første pornobladene på norsk i 1950-åra og fram til i dag.

50-tallet: Direktører og fine fruer i ekteskapelige eventyr.

- På 50-tallet kan man kalle bladene herre blader, ikke manne blader. Historiene utspiller seg innenfor det gode selskap, aktørene er dekadente direktører og fruene deres. Cocktail trykker sofistikerte pinupbilder av kjente sexsymboler. Sexen det fortelles om foregår innenfor de lovlige rammene, ofte innenfor ekteskapet, forklarer Eikevik.

Husmoren

60-tallet: Husmoren er fremdeles det største sexsymbolet, men mannen nedlegger både svigermor og lillesøster.

- 60-tallets pornografiske historier er som å lese våre dagers dameromaner. Sexen er mer uforpliktende enn på 50-tallet, men husmoren er fremdeles det største sexsymbolet. Her blir pornobladene mer inkluderende og vi hører mer om vanlige folk - om rørleggere og hjelpepleiere. Den mannlige erobreren jakter nå stadig lenger utenfor den ekteskapelige relasjonen etter andre former for lovlig sex. Men han holder seg stort sett innenfor familien og nedlegger både søstre og svigermødre, forteller Synnøve Eikevik.

Naturlig

70-tallet: Dyrker naturmenneskene og den frodige seksualiteten. Kvinnene får et liv under navlen.

- Det er først på 70-tallet at kvinnene får et eget liv under navlen. De tør å ta initiativ, men 70-tallet har også flere tendenser til overgreps- og voldtektsrelaterte historier som jeg tolker som en reaksjon mot kvinnenes seksuelle frigjøring, sier hun.

- Kvinnene blir ikke framstilt som politisk eller personlig frigjorte. «Oppvåkningen» består i at de oppdager hvor fantastisk penisen er, og etter de har forstått dette, får de aldri nok. Det er jo mer sexy å frigjøre en kvinnekropp enn å frigjøre henne politisk, forklarer Eikevik.

80-tallet: Mennene kaster fotformskoene. Ungdommene inntar pornobladene.

På begynnelsen av 80-tallet kommer den mannlige motstanden mot kvinnesakskvinnene mer til syne i bladene. Nå skal menn igjen få være menn. Pornobladene er ikke direkte politiske, men mannen blir mer maskulin og selvsentrert i jappeverdenen. Men først og fremst er 80-tallet ungdommens tiår i pornobladene.

- Uerfaren sex

- Mange av historiene handler om uerfaren, ungdommelig sex. Historier som tidligere skildret møtet mellom eldre mann og ung kvinne, begynner nå å skildre det første møtet mellom to unge, uerfarne partnere, forklarer Eikevik.

Mot slutten av 80-tallet blir bladene mer moderate og «mykere» for å treffe flere kvinner.

90-tallet: Mer tilfeldig sex og sex med venner.

De siste åra er pornografien blitt mer akseptert, og elementer fra pornoen brukes i seriøs skjønnlitteratur, musikk, film og reklame. «Pornospråket» som tidligere sjokkerte med sin grovhet og frekkhet, er i dag en akseptert del av dagligtalen særlig hos unge. Det er rett og slett vanskeligere å sjokkere, og de groveste ekstremitetene er luket ut av de lovlige pornobladene.

- Mer seriøse

- Mitt inntrykk er at mainstream-pornobladene prøver å bli mer seriøse og opparbeide seg større aksept. De ekstreme perversitetene finner folk i større grad på nettet hvor man har tilgang på «alt». Det er nok mye lettere å klikke seg inn på internettet enn å gå inn på Narvesen eller på ulovlige utsalg, mener Synnøve Eikevik.

YNDIG OG SYNDIG: - På 1960-tallet var fremdeles husmoren det største sexsymbolet når «leserne» betrodde sine sexeventyr, sier kulturviter Synnøve Eikevik. Her Cocktail fra 1966.
AKTUELT I 1976: - På 70-tallet var sexen naturlig, frodig og fri. Kvinnene oppdaget penisens vidunder. Dette er første nummer av Rapport 76, seinere Aktuell Rapport.
PLATT OVERFLOD: I dag er ingenting overlatt til fantasien, men vi blir likevel ikke særlig sjokkerte. Dette er Cocktail à la 2002.
FORSKER: Hovedfagsstudent Synnøve Eikevik har forsket på Aktuell Rapport og Cocktail i over to år.