Anmeldelse film «Hannah»

Studie i tung tristesse

Det usagte er ikke alltid en bærende filmidé.

TRIST: Til tross for Charlotte Ramplings innsats i «Hannah» klarer filmen aldri å løfte seg over det antydende og utydelige. Vis mer Vis mer Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

FILM: Ingen tvil om at Charlotte Rampling er en fengslende skuespiller. Hun har en sjelden evne til å uttrykke et bredt spekter av følelser med blikk og mimikk. I Andrea Pallaoros film «Hannah» har hun lite annet å spille på. Et tynt manus, nesten ingen motspillere og svært få replikker gjør at alt hviler på Ramplings emosjonelle register her. Resultatet blir noe mange vil oppleve som en prøvelse.

Den eldre kvinnens liv er trist og ensomt. Innledningsvis følger hun sin mann (André Wilms) til et fengsel, uten av det opplyses hva han skal sone for. Det gis noen ørsmå hint underveis, men publikum er her – som i store deler av filmen – overlatt til å gjette. Hun har et dårlig forhold til sin voksne sønn, og får ikke lov til å kontakte sitt barnebarn, også dette uten noen forklaring eller hint om forhistorie.

Uten kontekst

Det usagte har av og til en tendens til å nærme seg det pretensiøse, og her blir den tause dysterheten og de resignerte blikkene i overkant dominerende. Hannahs øyelokk blir tyngre og tyngre; steinansiktet lar seg aldri sprekke opp. Tristessen blir maniert. Vi aner selvsagt et filmatisk slektskap med samtidige europeiske regissører som Michael Haneke og Dardenne-brødrene, men Andrea Pallaoro gir lite å tygge på. Ingen kontekst, verken sosial eller psykologisk, ingen dramatikk utover det å bli avvist i et bursdagsselskap.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer