Stygge andunger

SÅ MYE LYKKE

drømte jeg ikke om da jeg var den stygge Andungen!, utbryter en lettet tidligere feilplassert svane i eventyret til H.C. Andersen, mens den mottar beundring fra omgivelsene. Selv om Andersens eventyr handler om å godta seg selv og bli forstått også når en er annerledes, kunne replikken vært tatt rett ut fra et velregissert avslutningsshow fra et realityprogram om plastisk kirurgi. Ingrid Bjørnov tar et etterlengtet oppgjør med fenomenet generelt, og TV3 sin nysatsing «The Swan» spesielt, i Dagbladet 20. september. Det skal hun ha honnør for. TV3 spiller kynisk både på deltakernes og tilskuernes usikkerhet om identitet, utseende og roller. Denne typen programmer gjør at vi er nødt til å ta inn over oss hva muligheten for å bruke penger og leger for å endre på kroppen, kan gjøre i forhold til unges muligheter til å utvikle seg og få god selvtillit. Et av de få forskningsprosjektene som er gjort på ettervirkningene av plastisk kirurgi, bekrefter det Bjørnov sier. Forskningsprosjektet hadde som formål se om det å forstørre brystene kunne føre til alvorlige sykdommer. Til sin overraskelse fant forskerne ut at kvinner som forstørrer brystene løper tre ganger større risiko enn normalt for å begå selvmord. Kvinner med brystimplantat ikke bare har økt selvmordsrisiko, de sliter også med større psykiske problemer enn ikke-brystopererte kvinner.

Forskningen kan tyde på to ting. For det første at de som bruker kosmetisk kirurgi, kan være en sårbar gruppe i utgangspunktet, med større andel av psykiske problemer enn gjennomsnittet. For det andre at operasjonen framfor å hjelpe kan skape vanskeligheter fordi pasientens forventninger til sitt nye liv ikke blir innfridd. Det som blir særlig blir dobbeltmoralsk i serien, er utfra dette, at plastisk kirurgi fremstilles som snarveien til et lykkelig liv, slik TV3 synes å tro.

MISFORSTÅ IKKE,

det bør være en åpning for at mennesker kan få utført nødvendige kosmetiske inngrep. Det eksisterer allikevel en milevid forskjell mellom å erkjenne eksistensen og noe av behovet for plastisk kirurgi, og det å gjennomgående og massivt pådytte unge kvinner og menn idealer som bare kan oppnås ved dyre kirurgiske inngrep. Det er en viktig verdidebatt som Bjørnov drar opp. Den handler om hvordan kvinner måles og veies, og om hva slags idealer vi skal ha for fremtiden, og ikke minst hvordan kvinner for tiden blir fremstilt i et segment av underholdningsbransjen. Det er vel på tide at flere åpent sier at vi foretrekker Kill Bill fremfor «Svanene» på TV3 og krever å bli hørt.