Styggvakker

En fantastisk forjævlig låt - narkopoesi og rock som gir gåsehud.

Joachim «Jokke» Nielsens venner har åpnet hans musikalske dødsbo. Få uker før han satte sin siste sprøyte heroin, spilte Jokke og bandet Tourettes inn en av hans beste låter noensinne. Innspillingen var en demo, og aldri ment for utgivelse. Men så ble likevel «Narkoman» og tre andre låter Jokkes siste hilsen til fansen.

Her synger Jokke med innsida ut - råere og mer inderlig enn jeg kan huske å ha hørt ham. Låta er skrevet og innspilt i heroinrus. Det er rått, hjerteskjærende og utleverende. Stemmebåndene er inngjerdet av piggtråd, og Jokke sliter med å presse ut ordene. Han lever gjennom ordene - for så å dø for dem. Kompet går i tung Neil Young/Crazy Horse-stil til en melodi som i sin mollstemte skjønnhet trekker deg inn i den styggvakre helvetesbeskrivelsen. Aldri har jeg hatt større medlidenhet overfor junkerne jeg daglig ser på Plata. Jokke er død. Leve Jokke.