Styggvakkert

Alt klaffer i knapp roman om store drømmer og små liv.

Oktober BOK: «Kjære deg, jeg hater dette landet. Jeg savner deg. Jeg skulle ønske jeg var sammen med deg, at jeg ikke var her i dette drittlandet. Pikken min blir hard når jeg tenker på deg. Jeg har lyst at du skal stikke pikken min i munnen, suge, se på meg og smile»

Nedoverdrift

Åpningen av Bård Torgersens tredje roman er verken lysende original eller veldig appetittvekkende. Men etter kort tids lesning er det noe med den hverdagslige tonen, de håpløse lengslene og den ekstreme nedoverdriften som gjør at boka skiller seg positivt ut med sin urovekkende pessimisme.

Sliten og tannløs

Fortelleren er den litt tilårskomne, slitne og tannløse Hans Erik Bjørnskog. Han sitter i en stinkende leilighet og skriver brev til sin store kjærlighet, en navnløs kvinne han muligens har truffet på en reise til Østen. Foruten den gjentatte lengselen etter at hun skal «ha pikken hans i munnen og smile», lover han henne penger til billett til Norge.

Dit er veien lang. Han kommer seg ikke på arbeidskontoret, fordi det stadig regner og han ikke har paraply fordi han må spare penger til billett. Han mister sosialstønaden da han blir slått ned på vei til sosialkontoret.

Paradoksalt nok er dette også en vakker bok. Om knuste drømmer og håpløs kjærlighet – der brodden ligger i det ekstreme skillet mellom Hans Eriks optimistiske brev og hans manglende evne til å handle. Innimellom brevene er det flettet inn andre fortellinger:

Om en ulykkelig saksbehandler hvis sin sønn også er sosialklient. Og en annen hvis arbeid går ut på å finne navn til navnløse barn. Blant annet en foreldreløs og svært syk liten gutt. Leif, som han blir hetende, ligger på Intensiven og holdes kunstig i live «for å minne oss om at menneskeverdet er størst av alt.»

Internett-porno

Dette brutale eksistensalvoret virker desto mer rystende fordi Torgersen skriver i et tilforlatelig hverdagslig språk. Med en lettere absurd komikk som vi kjenner fra hans tidligere utgivelser. Torgersen målbærer en blanding av godhet for den fortapte menneskeheten, paret med en brutal skildring av det infantile moderne liv. Slik som den uføre kompisen Lasse som er oppslukt av Star Wars spill.

Mest brutalt er Hans Eriks forhold til den ulykkelige og enorme kvinnen han bare omtaler som Feita. Han avskyr henne, men finner til slutt ut at de kan tjene gode penger på Internett-porno. Det går fint inntil han begynner å høre lyder fra magen hennes.

Skremmende realisme

«Jorda er ikke rund som en ball. I virkeligheten er den formet som et hjerte, en muskel av kjøtt og blod.» Slik avsluttes denne styggvakre romanen som gjør sterkt inntrykk med sin skremmende realisme. På sin knappe, skakke måte er boka formfullendt.