Styr krigens utfall med stemmen i «EndWar»

- Unit faiv, ættæk hostail nain!

DET ER LOV Å bli litt gira når selveste hertugen av myk pendlerlitteratur, Tom Clancy, ekspanderer sin allerede imponerende spillportefølje med et skikkelig strategispill.

Premisset for «Tom Clancy's EndWar» er velkjent for alle som har lest en bok eller spilt et spill med navnet hans på esken.

En terrorhandling setter i gang tredje verdenskrig, og USA, Russland og en samlet europeisk stormakt tar på høyteknologiske boksehansker for å se hvem som har størst geværløp.

NÅR SPILLET FØRST kommer til konsoll er det i grunn bare ett spørsmål jeg bryr meg om; kan spillet overhodet styres? Gode kontroller er strategispillenes hellige gral om dagen. De vil så gjerne hoppe på konsolltoget, men gang på gang må de dyttes av på den gjengrodde, stillestående grøfta som er pc-formatet.

Dette spillet prøver seg på en ny vri. I stedet for å måtte svinge over området med håpløst trege kontroller, peile deg inn på en enhet, trykke, grave opp en undermeny med detaljstyring osv, kan du her bjeffe en enkel ordre gjennom en tilkoblet mikrofon.

Stemmestyring skal gi deg følelsen av å være en ekte kommandant, og du kan si macho ting som «Unit faiv, ættæk hostail nain» i moderat alvor.

Effekten er utrolig nok ganske brukbar. Du kan enkelt og greit utføre oppgaver som på grunn av kontrollene har vært et salig ork ellers.

ELLERS HAR «Tom Clancy's EndWar» forenklet mange av tingene som kjennetegner sjangerens. Du har begrenset med enheter og i likhet med «World in Conflict» er ressurser erstattet med taktiske landemerker som igjen gir deg tilgang til flere forsterkninger.

Spillet er verken komplekst eller enestående på noen som helst måte, men produksjonen er solid og mikrofonbruken er akkurat brukbar nok til å heve seg over gimmick-stempelet. Dette er helt grei strategi - til å være et konsollspill.

1
Styr krigens utfall med stemmen i «EndWar»