Oppbyggelig: De samme foreldrene som kjøper 18-årsgrensespillet «Call Of Duty: Black Ops» til 15-åringen, skal plutselig ha noe oppbyggelig når de går inn i bokhandelen, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra spillet «Call of Duty: Modern Warfare 3». Foto: Actavision/Scanpix
Oppbyggelig: De samme foreldrene som kjøper 18-årsgrensespillet «Call Of Duty: Black Ops» til 15-åringen, skal plutselig ha noe oppbyggelig når de går inn i bokhandelen, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra spillet «Call of Duty: Modern Warfare 3». Foto: Actavision/ScanpixVis mer

Styr unna prisvinnerne

Noen enkle grep kan få gutter til å lese flere bøker.

De siste tolv årene har jeg startet hvert eneste forfatterbesøk i grunnskolen med to spørsmål til elevene.

Spørsmål 1: Hvem leser bøker på fritiden?

For jenter: I barneskolen leser 80 prosent på fritiden, mens på ungdomsskolen rundt 20.

For gutter: I barneskolen leser 70 prosent på fritiden, mens på ungdomsskolen rundt 5.

Det radikale leseskillet fra barnetrinnet til ungdomsskolen, har med én enkelt faktor å gjøre: Det er ikke lenger tøft å lese bøker. Dette skillet er mye sterkere for guttene, da bøker blir forbundet med verdier som står svakt i søkende ungdomsår.

Nye undersøkelser viser at guttene ligger mer enn ett år etter jentene når det gjelder leseferdigheter. Utdanningsforbundet mener bøker til bursdager og jul vil løse noe av dette. Når det står «Gran Turismo 5» og «FIFA 11» på ønskelistene, er jeg redd det hjelper lite å gå innom nærmeste bokhandel for å løse krisen. Sjansene for at 15-åringen får ei bok han slett ikke vil lese, er dessverre overhengende.

Dette er ikke bare fordi foreldre og besteforeldre ender opp med en bok de selv har hørt om (les: en klassiker), men også fordi de samme foreldrene som kjøper 18-årsgrensespillet «Call Of Duty: Black Ops» til 15-åringen, plutselig skal ha noe oppbyggelig når de går inn i bokhandelen.

Noen tusen skolebesøk har lært meg at det er mulig å trigge guttenes boknerve. Det finnes nemlig en masse bøker de aldri har hørt om. Som handler om akkurat det de interesserer seg for.

For mitt andre spørsmål til elevene er: Hva liker dere å lese?

Akkurat som hos oss voksne, vil 80 prosent av elevene ha spenning, uansett kjønn. De resterende 20 prosentene fordeler seg mellom fantasy, tegneserier, fotball (guttene), hest (jentene), faktabøker og humor.

Guttene forteller at de ofte har lagt vekk bøker fordi de har vært for kompliserte eller kjedelige. Mange vil ikke gå løs på en bok som er for tykk og en del opplever historiene som svært gammeldagse. Dessuten synes de mange av spenningsbøkene er for snille og at omslaget ikke er særlig tøft. Noen klager på at vaskesedlene ofte ikke er konkrete nok - det er ikke lett å finne ut hva boka faktisk handler om. De skjønner heller ikke hvorfor nesten alle historier må ende godt, slik er det da ikke i virkeligheten.

Forfattere forbinder de med gamle mennesker, eller som en elev i femte sa til meg: «Jeg var sikker på at du brukte stokk.»

Med andre ord: Guttene ligger noen sjumilssteg bak jentene i lesing fordi de ikke finner ferske spenningsbøker som er ganske lette å lese, ser kule ut og er tydelige på innholdet. Akkurat sånt som spillprodusentene er så gode på.

Selv leste jeg westernbøker på ungdomsskolen. De fleste av dem var riktig dårlige. Men jeg ble veldig god til å lese og skrive, og de som fortalte meg at det var undermåls litteratur, viste jeg fingeren til. Det handler om å ikke miste vanen med å plukke opp ei bok i ny og ne. For mange kommer den aldri tilbake. Jeg kjenner altfor mange voksne menn i den kategorien.

Det kanskje mest skremmende er at mange som vokser opp i dag vil mangle den narrative tråden i en historie om de ikke leser lengre ting enn nettekster. Gjennom å lese en bok bygger man opp utholdenheten til å absorbere ord over et lengre tidsrom. Forskere mener at den beste indikasjonen på framtidig akademisk suksess, henger sammen hvor mye man har lest fram til 16-årsalderen. Er det rart jentene har overtatt høyere utdanning?

Så hvordan får vi flere gutter til å lese bøker?

• Mer lystlesing: Den norske skolen må legge mer til rette for at elevene kan lese bøker uten at de skal analyseres eller gjenfortelles i klassen.

• Større treffprosent: Har du begitt deg ut på to-tre bøker som suger bikkjeballe, går du ikke løs på nummer fire. Formidlingen må være troverdig. Hvis ungene vil ha spenning, må det være nervepirrende saker, ikke et småhyggelig mysterium på gården til bestemor. La jevnaldrende og litt eldre anbefale.

• Nettet: For meg er det et mysterium at det fortsatt ikke finnes en god, troverdig norsk nettside for hele spekteret av årets barne- og ungdomslitteratur. Inkludert tegneserier og voksenbøker som passer for ungdom.

• Dialogen: Selv om boka ikke trenger å være dynket i de siste slanguttrykkene, må hovedpersonene for all del ikke snakke som 50-åringer eller bruke ord som gikk av moten på 1990-tallet. Litteratur er ferskvare. Unger trenger oppdaterte bøker fra en virkelighet de kan gjenkjenne.

• Ikke gi dem prisvinnende bøker: Når voksne gir priser til barne- og ungdomslitteratur blir boka sjelden eller aldri noen suksess i norske klasserom. Grunnen er enkel: Voksne juryer liker stort sett bøker som blir for vanskelige for bredden av unge lesere.

• Filmatiser romaner: Koblingen mellom film og bok kan være magisk for lesingen. Vel å merke hvis både filmen og boka er god.

• Ikke hør på mora di: Respektér de bokvalgene guttene tar, selv om det ikke nødvendigvis er oppbyggelig litteratur. Husk at «forbudte» bøker alltid har appellert sterkt til guttene.

• Gutteperspektivet: Svært få gutter plukker opp ei bok der hovedpersonen er ei jente. Dessverre.

• Mannlige forbilder: Kom igjen fedre, les på senga. La sønnen din se deg med ei bok.

Greit nok at anmeldere av barnelitteratur er voksne, men hva om noen flere menn med oppvekst fra fotballøkka og pøbelgjengen tar stafettpinnen og informerer andre foreldre om hva som rører seg på litteraturfeltet. Vi trenger også bokkritikk med en solid gutteperspektiv.

Tegneserier appellerer til gutter. Men steget fra Donald og til mer avansert manga og graphic novels har vist seg langt. Her handler det, som i mye av det over, om tilgjengelighet på skolebiblioteket og noen ganger litt kompetanse hos dem som skal formidle.

Nei, alle må ikke lese romaner. Men nå er vi i ferd med å tape guttene helt, og det er fryktelig trist om halve befolkningen skal miste bokopplevelsen og samtidig bli dårlige til å lese. Noe av litteraturformidlingen i Norge må derfor foregå mer på gutters premisser.