- Styr unna

Store stjerner gir ut innholdsløse plater. Styr unna remix-platene til Destiny's Child og Jennifer Lopez.

I popmarkedet er det viktig å være synlig til enhver tid. Det verste er at man forsvinner fra rampelyset slik at markedet glemmer deg. Slik er i alle fall tanken i deler av popbransjen. Resultatet er at Destiny's Child nå er ute med sitt tredje album på under et år. «This Is The Remix» er omgjorte versjoner av deres største hits. Hitsene har jeg ingenting å utsette på. Jeg er personlig stor fan av Destiny's Child. De har tilført popmusikken en hel del gjennom sine to siste studioalbum, «The Writing's On The Wall» (1999) og «Survivor» (2001), både hva gjelder stil, rakryggethet og en intelligent tilnærming til erkekommersielle r&b-pop. Når det er sagt er det liten tvil om at «This Is The Remix» er en eneste stor tulleutgivelse. Produsentene har med noen ytterst få unntak tatt lett på remix-oppgavene. Jeg lengter bare etter originalene når jeg hører Rockwilders «Bootylicious» og Maurices «Nasty Girl». Neptunes er et unntak, de kommer unna «Emotion» med æren i behold.

Jennifer Lopez er egentlig bare en veldig pen danser som tilfeldigvis også har begynt å gi ut plater. Skjønt, ikke tilfeldig, for hun er på alle måter salgbar, men noe genuint sang- og musikktalent er hun ikke.

På tross av sin flate stemme kommer hun bedre fra remix-formatet enn skjebnejentene. «J To Tha L-o!» er simpelthen en mer forseggjort og leken skive, med bra dansegulvversjoner av flere Lopez-hits, som «Ain't It Funny» i duett med Ja Rule og Dark Childs «If You Had My Love». Men samlet sett er også dette en helt unødvendig utgivelse først og fremst myntet på å melke markedet.

UNØDVENDIG: Destiny`s Child