Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Styrer mot travel høst

Etter late dager på eget kulturslott iItalia, tyner Per Chr. Ellefsen siste rest ut av sommeren. Høsten blir utfordrende, med Henning Mankells nyskrevne monolog på Torshovteatret i Oslo og «Mors Elling» på kino.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DRØBAK (Dagbladet): Ellefsen tviholder på ferielooken med lommetørkle på hodet og badetøy i sekken, men hjernen har begynt å arbeide. Fremst i hodet bor en masaikriger med dameveske, litt lenger bak - en engstelig mammadalt på pakketur.

- Forventningene til «Mors Elling» er store. Det må jeg bare takle, men akkurat nå konsentrerer jeg meg om «En gammel mann som danser».

Kulturmøte

Monologen, som er skrevet av Henning Mankell, handler om en norsk parkeringsvakt og en masaikriger som treffes i Kenya. De forelsker seg i hverandre. Hun gir ham veska si som et bevis på at hun kommer tilbake. Han venter i 33 år.

- Jeg hadde en idé om å lage et kulturmøte mellom masaiene, som er et kenyansk nomadefolk, og oss selv. Så slo det meg at Henning Mankell, med sitt kjennskap til Afrika, var mannen som kunne skrive det. Da vi møttes tilfeldig i fjor høst, falt brikkene på plass.

Ellefsen føler seg beslektet med den svenske suksessforfatteren, rent geografisk.

- Jeg er halvt svensk. Moren min kommer fra Ytterhogdal, nabobygda til Sveg der Henning Mankell vokste opp. Som barn hang han i buksebeina til min morfar, forteller Ellefsen.

Sammen har de skapt en forestilling der masaienes livsfilosofi står sentralt.

- Min første reise til Afrika i 1986 gjorde sterkt inntrykk: Fargene, lyset og ikke minst menneskene. Midt oppe i alle våre framskritt har vi mistet en del fundamentale verdier, sier Ellefsen.

- Jeg er en stor romantiker, men ikke i dette tilfellet. Afrika er et mangefasettert kontinent med enorme problemer, likevel finner man en entusiasme og klokskap i folk som er beundringsverdig. Vi har mye å lære.

Litt lenger utpå høsten har «Mors Elling» premiere, oppfølgeren til en av tidenes største norske filmsuksesser. Denne gangen møter vi Elling på Mallorca, på pakketur sammen med mor.

- Filmen er klippet ferdig, men jeg har ikke nerver til å se den, sier han. Klok av skade.

Italiensk Elling

Sist gang, før noen visste hvem Film-Elling var, satt Ellefsen på førvisningen og deppet.

- Jeg var innmari nedslått og tenkte «herregud».

Men på selve premieren, i setet ved siden av Ingvar Ambjørnsen, skjedde det noe.

- Etter bare noen minutter merket jeg hvordan Elling, Kjell Bjarne og hele filmen kommuniserte med publikum.

Nå lever duoen fra Brøynes behandlingshjem videre i 25 land. I sommerferien hadde «Elling» premiere i Triora, en liten landsby der Ellefsen har kjøpt ruinene av et middelalderpalass. Under åpen himmel, i ren «Cinema Pradiso»-stil, ble landsbyboerne bedre kjent med sin nye nabo.

- Det var en kjempeopplevelse. Tror mange var nysgjerrige på nordmannen som er så gal at han har kjøpt dette falleferdige stedet, sier han.

Og språket var ingen hindring. Elling plapret i vei på italiensk.

I VINDEN: Ferien er over, men Per Chr. Ellefsen setter kurs mot nye reisemål på scenen og på lerretet, først til Afrikas savanner, så til grisefest på Mallorca i oppfølgeren til en av Norges største filmsuksesser.