BER HØYRE LYTTE:: Skal Høyre føre norsk skole inn i fremtiden må de å ta inn over seg kritikken som er rettet mot styringssystemet i Osloskolen, skriver innleggsforfatter. Foto: Frank May / NTB Scanpix
BER HØYRE LYTTE:: Skal Høyre føre norsk skole inn i fremtiden må de å ta inn over seg kritikken som er rettet mot styringssystemet i Osloskolen, skriver innleggsforfatter. Foto: Frank May / NTB ScanpixVis mer

Styringen av Osloskolen er gammeldags

Det høyresiden kaller "kunnskapsskolen" er bygd på en naiv forenkling av undervisning, læring og skole.

Debattinnlegg

Mathilde Tybring-Gjedde vil ha råd og konkrete forslag for å fornye Høyres skolepolitikk.

Hvorfor det? Jo, fordi Høyres skolepolitikk er gammeldags.

Det hun kaller kunnskapsskolen er bygd på en naiv forenkling av undervisning, læring og skole.  

På forenklingen har Høyre bygd en skolepolitisk retorikk om Osloskolen som er full av kunnskapshull. Den sier at styringssystemet og spesielt den politiske styringen i Osloskolen fremmer læring og utligner sosiale forskjeller. Og at beviset på dette er resultatet på nasjonale prøver.  Dette har Høyre vært hellig overbevist om.  

Derfor har de avvist all kritikk og kalt den mytefortellinger. De har angrepet kritikerene og påstått at de som kritiserer feks mål- og resultatstyringen i Osloskolen egentlig kritiserer lærerene sin innsats. Eller en har fintet kritikken bort i prosentregning om fritak på nasjonale prøver.   Slik har Høyre latt være å fornye skolepolitikken sin. Derfor går de enda på gamle treski. Hvorfor? Jo fordi kunnskap utvikles ved at en teori blir utsatt for kritikk slik at en må utvikle en ny og bedre teori. Slik skapes ny innsikt og dypere forståelse. Det har ikke Høyre gjort. De tror enda på gamle løsninger, på at treski er fremtiden.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skal Høyre føre norsk skole inn i fremtiden må Høyre å ta inn over seg kritikken som er rettet mot styringssystemet i Osloskolen.

Men byrådsleder Stian Berger Røsland går enda på gamle, bakglatte treski. Som svar på min kritikk  tvitrer han at "venstresiden hisser seg opp". Men jeg er ikke venstresiden, jeg er lektor i Osloskolen. Han burde heller inviterte meg til å fortelle om livet bak fasaden i Osloskolen. Da kunne han og Høyre lært og fornyet sin skolepolitikk.

Siden invitasjonen nok uteblir. Her er et helt konkret råd om mål- og resultatstyring: Kartleggingsprøver er diagnostiske prøver som kun kan avdekke lærevansker hos 6. 7 og 8-åringer. Når slike prøver sammen med nasjonale prøver, osloprøver osv, samtidig skal gi styringsinformasjon oppover i skolesystemet, og at de voksne sin lønn osv er knyttet til disse prøveresultatene, så blir de sårbare for juks. Dette er kjent som uintenderte konsekvenser (Campbells lov) i styringssystem som det Osloskolen bruker. De opptrer når en velger å styre skolen på denne måten, også i Osloskolen.

I styringssystemet i Osloskolen fungerer de standardiserte prøvene, og for eksempel ukeprøver hver fredag, som sluttvurderinger (summativ vurdering). De skal gi informasjon om hva eleven har lært på en uke, måned, halvår og skoleår. Det gjør at en rekke prøver i Osloskolen ikke handler om at elevene skal lære mer (formativ vurdering) av tilbakemeldingen fra prøven, men at de fungerer som dokumentasjon på lærerens arbeid og grunnlagsmateriale for for eksempel den skriftlige vurdering som skal sendes hjem til foreldre hvert halvår.

Slik stjeler mål- og resultatstyringen mye tid som skulle vært brukt til læring for skolebarna og erstatter den med dokumentasjon og styringsinformasjon for de voksne oppover i byråkrati og politisk ledelse.

Mål- og resultatstyring slik det er praktisert i Osloskolen hindrer slik læring for elevene fordi de mister verdifull tid i klasserommet som skulle vært brukt til læring, fordi undervisningen i større grad rettes mot prøvene, fordi elevene i større grad tilegner seg overflatisk kunnskap og fordi elever opplever at store mengder negativ tilbakemelding som sier at de ikke lykkes ødelegger læringslyst og skolemotivasjon. Av hensyn til elevenes læring bør Høyre derfor avvikle mål- og resultatstyring i Osloskolen.

Å anerkjenne slik kritikk er å øke kunnskapen om undervisning, læring og skole. Å endre mening og politikk på bakgrunn av ny kunnskap og innsikt er å føre en kunnskapsbasert skolepolitikk. Det bør Høyre starte med om de skal bedre elevenes læring i fremtidens Osloskole.