KOMPETANSE: Artikkelforfatterne slår tilbake mot Unge Høyres ønske om å kutte vekk studiepoengene og den økonomiske støtten til norske folkehøgskoler. Fylkesleder i Unge Høyre, Peder Gjerstad, uttalte lørdag at han er usikker på hvilke akademiske kvalifikasjoner det gir å stå på ski i Alpene eller å lære å hekle (avbildet). Foto: Nina Hansen
KOMPETANSE: Artikkelforfatterne slår tilbake mot Unge Høyres ønske om å kutte vekk studiepoengene og den økonomiske støtten til norske folkehøgskoler. Fylkesleder i Unge Høyre, Peder Gjerstad, uttalte lørdag at han er usikker på hvilke akademiske kvalifikasjoner det gir å stå på ski i Alpene eller å lære å hekle (avbildet). Foto: Nina HansenVis mer

Styrk folkehøgskolene!

Folkehøgskolene gir elevene kompetanse som er viktig i arbeids- og samfunnslivet.

Debattinnlegg

Det er politisk og samfunnsmessig enighet om at folkehøgskolene er viktige. Virke utfordrer myndigheter og politikere til å satse mer enn å bare holde liv i disse skolene. Samtidig utfordrer vi arbeidsgivere til å bli bedre kjent med og verdsette den kompetansen folkehøgskolene gir.

Folkehøgskolene gir elevene kompetanse som er viktig i arbeids- og samfunnslivet. Det gjelder å kunne fungere sosialt, samarbeide, ta initiativ og ansvar, og ha mot til å utfordre seg selv og andre.

Å utvikle denne kompetansen krever selvinnsikt og at man er trygg på seg selv. Det krever også en forståelse for det som virker annerledes og fremmed. Dette er avgjørende for hvordan den enkelte kan bidra og lykkes i både arbeids- og samfunnsliv.

Vi tror både politikere og andre verdsetter at folkehøgskolene retter oppmerksomheten mot elevenes mestring, ikke måling. Det gir skolene frihet til å utvikle egne pedagogiske metoder, legge vekt på det de selv synes er faglig interessant og utviklende, og til å stille andre krav. Folkehøgskolene er en unik læringsarena sammenliknet med andre utdanningsinstitusjoner.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Samtidig opplever vi at en slik læringsarena blir sett på som et «hvileår». Og fra et utdanningsperspektiv kan vi godt kalle det det. Men det er ikke et hvileår fra læring, men fra den type læring utdanningssystemet representerer. Derfor hører vi ofte folkehøgskoleelever snakke om dette året som «det mest slitsomme og lærerike friåret de har opplevd», samt historier om riktige utdannings- og karrierevalg som ble gjort.

Vi ser etter hvert at elevbetalingen blir så høy at privatøkonomi spiller en stor rolle for hvem som kan ta et slikt år. Folkehøgskolene kan i større grad bidra til at vi når nasjonale utdanningspolitiske målsettinger, ved å for eksempel gi plass til flere elever som er i faresonen for å bli stående utenfor utdanning/arbeidsliv, eller innvandrere som trenger opplæring i norsk språk og kultur for å kunne delta i samfunnet. Det er avgjørende at folkehøgskolenes bidrag er originalt og basert på deres eget verdigrunnlag og oppdrag. Derfor må de ha ressurser til å gi noe unikt, og ikke bli tvunget til å innordne seg andres prosjekter på jakt etter statlig finansiering.

Virke foreslår at det opprettes en søkbar pott for folkehøgskolene i tillegg til det ordinære tilskuddet over statsbudsjettet. Da kan folkehøgskolene styrkes på egne premisser og gi et enda viktigere bidrag til nasjonal kompetansebygging i fremtiden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook