UTENFRABLIKK: «Rolness? analyse er ikke bare feil, men også nedvurderende og talende om utenfrablikkets manglende forståelse for det som skjer på innsida», skriver artikkelforfatteren. Lørdag skrev Rolness artikkelen «Den delte byen». Foto: Lars Eivind Bones
UTENFRABLIKK: «Rolness? analyse er ikke bare feil, men også nedvurderende og talende om utenfrablikkets manglende forståelse for det som skjer på innsida», skriver artikkelforfatteren. Lørdag skrev Rolness artikkelen «Den delte byen». Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Styrken i et lappeteppe

De ulike familiebakgrunnene er Sagene bydels styrke, ikke dens svakhet.

Kjetil Rolness skrev søndag 7. oktober om «Den delte bydel» Sagene, hvor han beskriver i en lett hånlig tone et økende, nytt og prangende middelklasse-forbruk uten blikk for «de andre». I kontrast beskrives fattige barn delvis nedlatende der de bor i «sjelløse rom» og med «knapt råd til gale leker», delvis med medlidenhet fordi de fattige klasser tvinges til å se på rikdommen. Man kan lett trekke konklusjonen at Rolness mener at det ville være best for begge parter om vi rendyrket homogene boområder i Oslo.

Sagene/Torshov består fortsatt hovedsakelig av mindre leiligheter under 65 kvadratmeter og med priser under tre millioner, selv om Kjetil har sett foreldre med kaffe-latte og barn med Nøstebarn-klær i gatene. Oslo-statistikken viser at Sagenes befolkning fordeler seg i ulike inntektsgrupper på linje med gjennomsnittet for Oslo. Men der snittet for Oslo skjuler en sterk og økende segregering mellom byens østkant og vestkant, er ikke Sagene bydel delt i to; skillet mellom øst og vest i Oslo går ikke midt i Sandefjordsgata. Ved siden av en kommunal bygård, ligger en bygård med stor bakgårdshage og luftige loftsleiligheter. Hundre meter nedenfor ligger «dødens gård» ifølge Dagbladets oppslag i 2009. I gården på hjørnet har et middelaldrende Grefsen-par kjøpt terrasseleiligheten på toppen. Tvers over gata leier Linda en ettroms med sønnen sovende bak en skillevegg. Som et lappeteppe av forskjeller i økonomi, utdanning og kulturell bakgrunn ligger bydelen midt i byen - og på skolen går barna fra alle disse forskjellige menneskene sammen.

Følg oss på Twitter

Kjetil Rolness har rett i at slike forskjeller og kontraster kan skape utfordringer. Man må tenke gjennom hvilke aktiviteter klassen skal delta i - koster det penger, skaffes pengene fra skolens budsjett eller dugnad, ikke fra en klassekasse der hver spytter inn 500 kroner. De som har bil kjører dem som ikke har. Uansett bakgrunn har barna felles glede i et Playstation-spill i en liten leilighet med varme og sjel. Barna i sammensatte bomiljøer lærer å håndtere forskjeller. Familiene er mest rike på kulturell og sosial kapital - noe foreldre og barn fra alle lag nyter godt av. Og dette er Sagene bydels styrke, ikke dens svakhet. Rolness? analyse er ikke bare feil, men også nedvurderende og talende om utenfrablikkets manglende forståelse for det som skjer på innsida - østkantvirkeligheten sett fra Ullevål Hagebys homogene reservat.

Kristinn Hegna
Kristinn Hegna Vis mer

Satsingen på større leiligheter og mer variert befolkning er en villet bydelspolitikk. Men andre plangrep kan true idyllen. Skolegrensene rundt den nye Nordpolen barne- og ungdomsskole bidrar til å trekke barn fra kommunale gårder og småleilighetene i Nordre Åsen ut av skolegården på Lilleborg. I utkanten av Voldsløkka snakker man om ny ungdomsskole for Bjølsen- og Sagene-barn, uten å vurdere om Hageby-ungene på Ullevål hadde hatt godt av å få større erfaring med byens heterogenitet. Plangrep og villet politikk mot segregering har vist seg vellykket før. En plan som ikke har viljen til å bevare styrken i lappeteppet kan forsterke segregering, heller enn å bygge den ned.