Styrker og svik

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det er på tide å lære av russernes militære erfaringer fra ti års krigføring i Afghanistan mellom 1979 og 1989. Forut for den sovjetiske invasjonen tryglet sjefen for de sovjetiske landstridskreftene, 4-stjerners general Valentin Varennikov sin forsvarsminister om å få Kreml fra tanken på invasjon. Som «straff» måtte generalen selv planlegge, gjennomføre og personlig være sjef for armeen i Kabul i 5 år, samt planlegge tilbaketrekningen under Mikhail Gorbatsjov i 1989. Dette framgår i bind 5 av Varennikovs memoarer, «Det som ikke kan gjentas». Det russiske offiserskorps kjente blant annet Afghanistan som den bløte buk under det russiske imperium gjennom nesten 200 år.

Med tanke på at ISAF-styrken bare teller 40.000 mann, er det nyttig å lære seg russernes militære konklusjoner, ikke minst fordi de årlig innrullerte 120.000 mann i Afghanistan, ti år på rad, med det formål å stabilisere landet. De som vi. Generalens konklusjoner er dramatisk lesning når prognoser skal bygges for at ISAF-mandatet skal lykkes. Varennikov skriver at sovjetarmeen kunne fått bukt med opposisjonen. Men da måtte han hatt 500.000 soldater og ikke bare 120.000 soldater til disposisjon hvert år. I tillegg måtte det vært åpnet for angrep mot geriljaens hvile- & treningsbaser inne i Pakistan (sic!).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer