GISKE-PROTEST: Denne samlingen av ruter fra en rekke norske serieskapere ble overlevert til Trond Giske i vår. Flu Hartberg sto i spissen.
GISKE-PROTEST: Denne samlingen av ruter fra en rekke norske serieskapere ble overlevert til Trond Giske i vår. Flu Hartberg sto i spissen.Vis mer

Styrker satsingen på norske tegneserier

Men ennå ingen egen innkjøpsordning.

||| (Dagbladet.no): NRK Kulturnytt kunne i dag tidlig melde at Kulturrådet har gått inn for en innkjøpsordning for tegneserier i Norge, noe seriemiljøet lenge har etterlyst.

Berit Petersheim, leder for tegneserieavdelingen Serieteket på Deichmanske bibliotek på Grünerløkka i Oslo, sier til Kulturnytt at en slik ordning har vært etterlengtet.

- Det synes jeg er helt fantastisk, fordi bibliotekene trenger virkelig det i samlingene sine. Jeg ser at det er flere og flere unge voksne som er mer og mer interesserte i episke serier med lengre historier. Spesielt etter Marjane Satrapi sin «Persepolis», som fikk veldig mye omtale i avisene, da tror jeg folk ble veldig oppmerksomme på tegneserieromaner.

Ikke egen ordning
Ifølge forfatter og leder av Kulturrådets vurderingsutvalg for tegneserier, Morten Harry Olsen, stemmer det ikke helt at vi nå har fått en egen innkjøpsordning for tegneserier i Norge:

- Det som har skjedd, er at for 2009 har forleggerne gått med på at et visst antall episke tegneserier kan kjøpes inn også på andelen av voksen skjønnlitteratur, akkurat som man har kunnet gjøre via barne- og ungdomsordninger, sier Olsen til Dagbladet.no.

Han forteller at Kulturrådet offisielt ikke har noe holdning til en egen innkjøpsordning for tegneserier, ettersom dette ikke har kommet opp på politisk hold ennå.

- Hittil har det vært snakk om fem tegneserieromaner som har kommet inn via barne- og ungdomskvoten, men dette har ikke bare vært en vellykket ordning. Disse tegneseriene har ofte en voksen profil, men blir på denne måten sendt ut til bibliotekenes barne- og ungdomsavdelinger, sier Olsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Riktig plassering
Når norske tegneserieromaner nå kan kjøpes inn sammen med annen voksen litteratur, vil dette sikre en mer riktig plassering av verkene i bibliotekene, mener han.

- Om vi nå får doblet antall titler, altså ti totalt, har vi såpass mange at det i mine øyne representerer bredden slik den bredden ser ut i øyeblikket. Så får vi se om markedet produserer så mye mer i bredden at vi etterhvert kan få behov for en egen innkjøpsordning, sier Olsen, som frem til det eventuelt skjer også håper at det kan skjer en styrking av de ikke-bundne støttemidlene til tegneserieskapere.

- Forleggerne har hele tiden vært mot å åpne for dette, siden tegneseriene da spiser seg inn i innkjøpsordningen for voksen skjønnlitteratur. På den annen side vil jeg gjerne si at mange av dagens tegneserieromaner overgår gjennomsnittet av dagens norske skjønnlitteratur, sier Olsen, som i et par år systematisk har jobbet for en innkjøpsordning for tegneserier.

Ut mot Giske
Senest i våres gikk en rekke norske serieskapere med Flu Hartberg i spissen ut mot Trond Giske, og krevde en slutt på forskjellsbehandlingen mellom støtteordningene til klassiske litteratur og tegneserier.

- Da jeg satte igang den aksjonen, var jeg veldig bevisst på at vi måtte si fra at det ikke satses nok på tegneserier i Norge. Vi hadde ingen løsninger på problemet, det må andre finne ut av. Det er opp til de som har greie på sånt å finne ut hva som er de beste ordningene, sier Hartberg, som har stripen «Fagprat» i Dagbladet.

- Ettersom mange serietegnere jobber med å illustrere bøker, har de erfaringer med gode betingelser derfra. Man er garantert en slump med penger, og sånn er det ikke når man lager tegneserier. Da har man kanskje fått prosjektstøtte, som man i praksis bruker opp på trykking av boka, sier Hartberg.

FORFATTER: Morten Harry Olsen. Foto: OLA SÆTHER
FORFATTER: Morten Harry Olsen. Foto: OLA SÆTHER Vis mer

Selv om det ikke er snakk om en egen innkjøpsordning for tegneserier, er Hartberg positiv til den nye ordningen.

- Hvis jeg lager et skikkelig kvalitetsprodukt, kan det faktisk bli kjøpt opp og gi noen kroner igjen. Det er en besnærende tanke. Uansett hvor man står politisk, så må man jo se at det er urettferdig at serieskapere skal stå igjen med ingenting mens vanlige forfattere gjør det motsatte. Den nye ordningen er med på å utjevne den forskjellen, sier Hartberg, som også synes det er gledelig å se at forlagene nå tør å satse på egne tegneserieavdelinger.

SERIESKAPER: Flu Hartberg. Foto: LINDA NÆSFELDT
SERIESKAPER: Flu Hartberg. Foto: LINDA NÆSFELDT Vis mer