Styrket ytringsfrihetsvern

Nestleder og medlem av

Stortingets kontroll- og

konstitusjonskomité for Høyre

FRANCIS SEJERSTED

kommenterte 2.7 Høyres behandling av § 100 i Grunnloven, om ytringsfrihet. Dette ble fulgt opp av Helge Rønning 5.7. Som Høyres to representanter i Kontroll- og konstitusjonskomiteen har vi stor respekt for det arbeid Sejersted og hans ytringsfrihetskommisjon har lagt ned, et arbeid vi i høy grad har basert oss på. Vi undrer oss imidlertid noe over hans lesning av det vi har foreslått.

Høyres intensjon har hele tiden vært å styrke grunnlovsvernet for ytringsfriheten. I forbindelse med høstens stortingsbehandling vil Sejersteds innvendinger bli vurdert med det nødvendige alvor. Det vil være uheldig om en ender opp med at en ikke får tatt noen viktige skritt i riktig retning, ved at et grunnlovsflertall i Stortinget ikke kan etableres. Grunnlovsparagrafen som regjeringen foreslår vil i all hovedsak gi ytringsfriheten et sterkere og bredere grunnlovsvern. Derfor er det et dårlig alternativ å beholde dagens paragraf.

I FØRSTE LEDD

følger vi kommisjonens forslag til hovedregel, og foreslår en medienøytral ytringsfrihet til erstatning for den tidligere «trykkefrihet». I annet ledd foreslår vi en avveiningsregel etter kommisjonens ånd, der det slås fast at begrensninger i ytringsfriheten bare kan tillates når «det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse».

Vi har foreslått at dette skal gjelde ytringer om «statsstyrelsen og enhver annen gjenstand». Det er således ikke snakk om at vernet for de politiske ytringene faller bort, men at vernet om ytringer utvides til også å omfatte ytringer om andre forhold.

Det er i tilknytning til denne bestemmelsen foreslått en justering av lovvernet mot rasistisk hets. Slik sett er det riktig at grunnlovsvernet for hatefulle og rasistiske ytringer svekkes noe. Blasfemiparagrafen anbefales ikke opphevet, men det er ikke riktig som Sejersted sier, at den skal «aktiviseres».

SEJERSTED ØNSKER

å beholde den gamle setning om de «frimodige ytringer om statsstyrelsen». Rent rettslig vil det nye, utvidede annet ledd gi det samme sterke vern om politiske ytringer som før, samtidig som det også utvides til ytringer på andre områder.

I dagens grunnlov finnes det ingen regel om forhåndssensur i det hele tatt for andre medier enn trykt skrift. I forslag til nytt tredje ledd foreslås det en strengere avveiningsregel for forhåndssensur som begrensning i ytringsfriheten, i tillegg til at denne gjøres medienøytral. Forhåndskontroll skal bare kunne skje når «tungtveiende Hensyn gjøre det tilbørligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser» (Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse).

Dette er et meget strengt vilkår, men det åpner f.eks. for at vi kan ha de samme ordninger som vi har i dag for filmkontroll. Regjeringen har uansett tenkt å avvikle ordningen med obligatorisk filmkontroll for filmer med 18 års aldersgrense, det samme Ytringsfrihetskommisjonen anbefaler.

Sejersted og Rønning har innvendt at regjeringens forslag til nytt tredje ledd kan åpne for en mer omfattende forhåndssensur. Hovedintensjon bak Ytringsfrihetskommisjonens forslag til grunnlovsregulering er å utvide vernet om ytringsfriheten, samtidig som det slås fast at barn og unge skal kunne vernes særskilt mot enkelte ytringer. Høyre deler denne intensjonen.

Forslagets fjerde ledd innebærer at reklame unntas fra bestemmelsen. Kommersielle ytringer gis dermed et svakere vern enn for eksempel politiske ytringer. Høyre ser ingen store problemer med dette, om det blir vedtatt.

I femte og sjette ledd kommer to helt nye prinsipper inn i Grunnloven. Det ene er offentlighetsprinsippet for møter og dokumenter hos det offentlige. Det andre er plikten for staten til å støtte opp rundt den offentlige samtale, det såkalte infrastrukturkravet. Begge prinsippene er kommet med etter forslag fra Ytringsfrihetskommisjonen.

Dette er viktige og gode framskritt for vernet om ytringsfriheten, dersom ny § 100 blir vedtatt.