Styrtlanding

Stilsikker sanselighet og briljant språklig presisjon som styrtlander i tematiske banaliteter.

Forfatteren og musikeren Øivind Hånes er blant de forfatterne som har hevet seg på den populære kokke-Bølgen og Moi, og ga nylig ut ei bok sammen med de to feinschmeckerne. I «En dag for paprika» rendyrker han da også kunsten å lage mat, som han igjen omskaper til en slags meditativ terapi.

Hovedpersonen her, Anton Roll, blir som spedbarn funnet på en midtrabatt i Köln, adopteres av snille maisbønder og vokser opp ved den nederlandske grensa.

Etter en ensom barndom med nattlige mareritt om en metallhund, men også en rik fantasi, sanselig nærvær og etter hvert et nært forhold til et tyrkisk tvillingpar, begynner han å gå i kokkelære på deres fars restaurant.

Dette både på grunn av sin kjærlighet til råvarer og som en flukt fra bevisstheten om at han uforskyldt forårsaker den ene tvillingens død. Han får et sammenbrudd, sendes til en kokkelæremester i Tyrkia og blir «helbredet» av ham og en vis mann i fjellene.

Litterær nytelse

Dette er rammefortellingen, men så har da Hånes aldri utmerket seg med storslagne handlinger. Snarere ligger hans styrke i å finne det store i det lille, da med en særegen stil og uhyre bevisst forhold til språket, og første halvdel av denne boka er da også en litterær nytelse.

Skildringen av guttungen Anton som sanser seg fram i verden med naiv realisme, er svært overbevisende, og da med et S{skind-aktig dypdykk i lukter og smak.

Her er lange detaljerte skildringer av alt fra møbler, maisåkre, hender og ikke minst mat: saltede solsikkefrø, deigpakker med spinat og fetaost, ingefærmarinert tomatkjøtt.

Asketisk

Et hovedpoeng her er Antons forhold til virkeligheten - hvordan han smelter sammen med «tingene», som i en lang passasje om sitronenes «vesen» eller også en helt briljant skildring av hvordan han kjæler med en nykokt potet.

Hånes er en asketisk forfatter med svært sensitive og presise beskrivelser, og med (riktignok litt vinsmakeraktige) uttrykk som «morellmargaktig nougatsødme».

Han har også et helt særegent blikk med fortettede oppramsinger i skildringen av landskap, støyende byatmosfære, bortgjemte landsbyer i Tyrkia.

Terapiklisjeer

Dessverre sklir det ut mot slutten, og Hånes gir seg til å gjennomforklare det han tidligere har vist.

Sanseligheten forskyves av stive replikkvekslinger og overtydelig tematikk, og denne i utgangspunktet så særegne boka styrtlander i «Finn deg selv»-banaliteter og amerikanske terapiklisjeer.