Subsidier til besvær

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I Norge bruker vi mange milliarder kroner i året på subsidiering av sektorer som er ansvarlige for store deler av Norges klimagassutslipp. Landbruket alene blir beskyttet med 20 milliarder kroner årlig. For den samme summen kunne vi fått til en dobling av grunnfondet for fornybar energi, eller vekslet el-avgiften inn i økonomisk støtte for produsenter av utslippsfri energi – og dermed utløst opp mot 30 TWh. Ren energi tilsvarende mer enn 50 Alta-kraftverk ville blitt tilgjengelig på kort tid. Det ville til og med vært penger til overs for å bygge en prototype av en utslippsfri thoriumreaktor, en såkalt rubbia-reaktor.

Regjeringen prioriterer annerledes. Mens de tviholder på pengesekken når det kommer til klimavennlige støtteordninger, pøser de ut et stort – men ukjent – antall milliarder på å sponse klimagassutslipp i Norge. Ukjent fordi Kristin Halvorsen nekter å offentliggjøre listen Finansdepartementet har utredet, som gir en oversikt over direkte miljø- og klimaskadelige subsidier. Stort fordi vi allerede kjenner til noen av subsidiene, og de er enorme.

Kraftkrevende industri står for 25 % av CO2-utslippene i Norge, men mottar samtidig statlig støtte eller avgiftsfritak på mer enn 300 kroner per 1000 kroner bruttoprodukt. Det betyr at for hver tusenlapp industrien «skaper», er den sponset med 300 kroner av staten. Regjeringen jobber (tilsynelatende) for at EU skal tillate staten å fortsatt inngå langsiktige avtaler med industrien som sikrer den enorme mengder elektrisitet til en pris langt under det vi som privatpersoner må betale. Den totale statlige støtten, som vi forbrukere betaler gjennom dyrere elektrisitet enn egentlig markedspris tilsier, er i milliardklassen. Hvordan slår dette ut i et miljøperspektiv? Når kraftprisen går opp i Norge, må vanlige folk spare på strømmen gjennom forskjellige tiltak, ofte enkle investeringer i hjemmet som sparedusj og varmepumpe. Ifølge SFT har ikke industrien gjort noen store endringer for å redusere utslippene. Når de har tilgang på rikelig med kraft til en pris vanlige mennesker kan drømme om, hvilke incentiver har industrien da til å spare? Hvilke regnestykker er det da som sier at det vil være lønnsomt for industribedrifter å investere i kraftsparende tiltak? Jens Stoltenberg som økonom vet svaret inderlig godt: Ingen. Jens Stoltenberg som statsminister og partileder avhengig av penger fra LO, velger likevel å støtte en politikk han vet er med på å redusere verdiskapningen og øke klimagassutslippene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer