Subsidier til skadelig vannkraft?

MILJØVERN: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har fremmet forslag i Stortinget om at Norge skal slutte seg til det svenske markedet for grønne sertifikater for fornybar kraftproduksjon. Vi som representerer landets største natur- og friluftsorganisasjoner frykter at forslaget vil gå sterkt ut over de siste restene av norsk vassdragsnatur. Et felles sertifikatmarked med svenskene vil øke presset på å legge restene av norsk vassdragsnatur i rør, dersom vannkraft inkluderes i systemet slik opposisjonen ønsker.Det eksisterer i dag en rekke planer for utbygging av småkraft over det ganske land. Potensialet er anslått til 25 TWh, eller en femtedel av dagens vannkraftproduksjon. Summen av de mange småkraftverkene som planlegges vil ha store negative konsekvenser for naturverdier og friluftsinteresser. Produsentene markedsfører småkraftverk som miljøvennlig. Forskere fra Norsk institutt for naturforskning advarer nå om at de omfattende planene kan være i strid med det politisk vedtatte målet om å stanse tapet av det biologiske mangfoldet innen 2010. Utbyggingene kan også komme i konflikt med turistnæringen og andre grupper med interesser i den unike norske vassdragsnaturen.

NATURVERN- og friluftsorganisasjonene kan godta en forsiktig utbygging av små vannkraftverk. Men utbyggingen må skje ut fra en helhetlig planlegging regionalt, som sikrer at ikke naturmangfold, friluftsliv eller store landskapsverdier går tapt. Hensynet til natur og friluftsliv må tillegges langt større vekt i konsesjonsbehandlingen. Det omfanget som kraftprodusentene legger opp til er uakseptabelt. Vi støtter derfor regjeringens Soria Moria-erklæring der det står klart at bare mikro/minikraftverk skal med i et grønt sertifikatmarked, ikke større kraftverk. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre begrunner forslaget med et misvisende bilde av kraftsituasjonen. Det varierer fra år til år om Norge eksporterer eller importerer elektrisk kraft. De siste 15 åra har vi gjennomgående eksportert kraft, og i fjor hadde Norge en stor netto eksport. det er avhengigheten av vannkraft som gjør at forsyningssikkerheten er bekymringsfull. For å bedre forsyningssikkerheten er mer vannkraftutbygging neppe den beste løsningen; det er nettopp avhengigheten av nedbør som skaper problemet. Mer varme i energiforsyningen og mer effektiv utnyttelse av energien er langt bedre løsninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ET GRØNT sertifikatmarked er en av flere aktuelle måter å stimulere nye fornybare energikilder på. Et felles norsk-svensk marked der alle energikildene stiller likt har noen fordeler, men også noen ulemper, dersom man inkluderer norsk vannkraft. I den svenske ordningen er vannkraft med, noe vi ikke vil ha særlig mer av i Norge. Men siden det er teknologi med lavest kostnad som etterspørres først, kan vi risikere at norske strømforbrukere vil subsidiere at flere vassdrag legges i rør fordi dette per i dag er den billigste strømkilden. Vindkraft, bølgekraft, solenergi, mv. kan risikere å få liten eller ingen økonomisk støtte. Det positive med en sertifikatordning er at det er politikerne som fastsetter mål for hvor mye ny fornybar energi vi skal ha, mens markedet bestemmer prisen. I en ordning hvor det gis produksjonsstøtte (innmatningstariff), slik blant annet Tyskland har, fastsetter politikerne støtten, mens markedet finner den mengde som det er forsvarlig å produsere. Støtten kan være forskjellig for vindkraft, små vannkraftanlegg, solenergi, etc. Innmatningstariff gir derfor større muligheter for å gi spesifikk støtte til de teknologiene som politikerne ønsker å stimulere. Det er også mulig å bygge opp et norsk marked for grønne sertifikat, hvor også varme er med, ikke bare kraft. En norsk-svensk sertifikatordning slik opposisjonspartiene foreslår, vil kunne ha store negative konsekvenser og svekke legitimiteten til grønne sertifikater. Vi håper regjeringen står på sin motstand mot å subsidiere ytterligere vannkraftproduksjon, og i stedet satse på de nye fornybare energikildene. En mulighet er å sette av midler til et fond som skal støtte produksjon av ny og fornybar energi i Norge som bioenergi, vindkraft, solenergi og bølgekraft. Pengene til dette kan tas fra oljefondet, et fond som er bygd opp ved å eksportere store mengder forurensende energi til andre deler av verden. Ved å bruke noen av disse milliardene på å få en skikkelig satsing på fornybar energi kan vi lette vår samvittighet noe.