Suede

Suede er legemliggjøringen av glanset rock, og vokalist Brett Anderson er personifiseringen av den ultimate 90-talls dandyen. De er født 30 år for seint til å ta dyden på publikum med sin sleazy rock, men de fortsetter å penetrere.

Veien til den britiske stjernehimmelen begynte da vokalist Brett Anderson og bassist Mat Osman i bandet «Jeff» flyttet til London på midten av 80-tallet, der de byttet navn til «Suave & Elegant». Der møtte de noen år seinere gitarist Bernard Butler, som også skulle bli Andersons kompanjong som låtskriver. Bandet kalte seg Suede etter Morriseys hitlåt «Suedehead».

Bandet fikk sine første hits i '92 med «The Drowners» og «Metal Mickey», og debutalbumet «Suede» (1993) gjorde stor suksess. Oppfølgeren «Dog Man Star» blir av mange regnet som et mesterverk, men solgte dårlig. I 1996 kom dreingen mot slesket pinup-rock med albumet «Coming Up», mens «Head Music» (1999) pekte litt mer bakover.

Suede er store i hjemlandet, men suksessen i USA har uteblitt. Erkebritisk sound, og en dom fra 1994 på at de må kalle seg London Suede for å unngå navnelikhet med jazz-sangerinnen Suede gjør det ikke akkurat lett å bryte inn på verdens største platemarked. Bandet selv påstår at de kanskje ikke har så spesielt mye lyst heller.

Uansett kan de jo trøste seg med at de er «Big in Norway». Suede selger storveis her på berget, har spilt her en rekke ganger og har i sin tid sagt at «Norge er i ferd med å bli vårt andre hjemland». Brett Andersons forklaring på norgessuksessen er kort og fyndig: - Vi er en gjeng depressive sex-gærninger og det er vel dere der oppe i nord også.