FØLSOM FYR: Sufjan Stevens har stått bak flere av de flotteste indieplatene fra 2000-tallet. Samarbeidsskiva «Planetarium» er blant hans svakeste, skriver vår anmelder. Foto: Emmanuel Afolabi.
FØLSOM FYR: Sufjan Stevens har stått bak flere av de flotteste indieplatene fra 2000-tallet. Samarbeidsskiva «Planetarium» er blant hans svakeste, skriver vår anmelder. Foto: Emmanuel Afolabi.Vis mer

Anmeldelse: Sufjan Stevens m.fl. - «Planetarium»

Sufjan Stevens mangler bakkekontakt på sin kosmiske samarbeidsskive

Mislykket ode til solsystemet.

ALBUM: Verdensrommet er stedet, skal man tro Sun Ra.

Planetarium

Sufjan Stevens, Bryce Dessner, James McAlister & Nico Muhly

3 1 6
Plateselskap:

4AD

«Uengasjerende, men delikat ambient, elektronika og kammerpop.»
Se alle anmeldelser

Den astrale jazzen som han mer eller mindre oppfant, er blant musikksjangrene som best forstår kosmos: Selv om stjernene befinner seg i himmelen, er de like legemlige som alt på vår planet.

Kropp og sinn er to sider av samme ting.

«Planetarium» – et samarbeid mellom Sufjan Stevens, Bryce Dessner (The National), trommis James McAlister og komponist Nico Muhly – overser denne universelle sannheten. Albumet mangler bakkekontakt.

Når Sufjan Stevens & co. ikke tar hodeløse valg (det stinker av den vektløse synthpopen i «Jupiter» og «Saturn»), er det vanskelig å bry seg særlig om det man hører – selv om det er delikat ambient, elektronika og kammerpop.

Oden til Pluto, som står i arv til Stanley Kubricks romballett, har mer for seg.

Ikke før avsluttende «Mercury» lander kvartetten på jorda. Det er et spesielt atmosfærisk nummer i beste Sufjan Stevens-ånd, som viser oss hva «Planetarium» kunne vært.