Suger ikke

Etter en overdose med Åges nye plate, våknet jeg i natt av min egen kommentatorstemme som ropte: Gi mannen en tekstforfatter, gi ham en produsent...!

Sammenlikningen kan kanskje virke søkt, men likevel: En gammel ørn som Carlos Santana, som sto for fjorårets store internasjonale comeback, satte bort låtskrivingen, produsentjobben og noe av sangen til andre og gjorde selv det han kan best, spille gitar.

Åge lager tekster og melodier, synger, produserer og spiller gitar. Kanskje burde også store lille Åge vært ydmyk nok til å gi fra seg noe av kontrollen.

Tøffere

På fjorårets «Flyg avsted» flørtet trønderrockens gudfar vel mye med danse- og danskebåtmusikken. Her er han tøffere. Han har skrudd til rockeskruen noen omdreininger, og flere av melodiene og arrangementene på «Gamle ørn» fenger - uten at de dermed suger. Men Åge har et tekstproblem.

Plata veksler mellom søte kjærlighetserklæringer, politisk korrekte formaninger til ungdommen, bjeffende utfall mot bedrevitere og platte betraktninger om livet.

Keitete

I den andre enden finner vi «Hold mæ», en enkel kjærlighetsballade som kan minne om «Lys og varme». Den gamle landeplagen innleder for øvrig den påfølgende «Dåpen» - i form av noen strofer fra Åges barnebarn Marte. Den og flere andre spor har anslaget til noe, men skjemmes av sentimentale, halvarrogante og til dels keitete tekster som tidvis klinger dårlig.

At NRKP1s musikkpoliti synes den mye omtalte «Myggen» - med sitt enerverende «sug mæ myggen»-refreng, er for dårlig for radiospilling, er bare et eksempel på at kvalitetskontroll har noe for seg. Sangen, som fikk sin tv-premiere under Spellemannprisen, er en ganske flau sak som fotballspilleren med samme kallenavn nok vil betakke seg for. På samme måte ville jeg, om jeg hadde vært RBK-tilhenger - eller trønder for den saks skyld - blitt blodig fornærmet over «Lykkelig».

Den svulstige «Innavl» - med innlagte sensurpip - tar for seg det Åge kaller «kjendispornografi», men forvirrer mer enn den rammer. En verselinje som «Ja null en null e null e null ja null e null e null» vitner dessuten om mangel på fantasi.

Banalt

Men verst blir det når Åge selvhøytidelig inntar refserrollen. Han angriper fordommer og urettferdighet, men drukner altfor ofte budskapet i banaliteter. Velmente spor som «Det 4. rike» og «Vend dæm ryggen» ender opp som musikalske lystigheter med pompøse meldinger som «Æ står her gammal og gråna/men blodet mitt det brinn/Og dokk som e ung/må stå opp og kjemp/Æ veit at dokk vil vinn».