Anmeldelse: «Hver gang vi møtes» på TV 2

Suggererende

Det er Mari Boines kveld i «Hver gang vi møtes». Vi anmeldte låt for låt.

MARIs KVELD: Mari Boine ble hedret i kveldens «Hver gang vi møtes» på TV 2. Bak fra venstre: Matoma, William Kristoffersen, Ramón, Emelie Hollow og Odin Staveland. Ingen stemmes ut her, men Ingrid Helene Håvik dro på spillejobb etter lunsjen! Foto: Vegard Breie
MARIs KVELD: Mari Boine ble hedret i kveldens «Hver gang vi møtes» på TV 2. Bak fra venstre: Matoma, William Kristoffersen, Ramón, Emelie Hollow og Odin Staveland. Ingen stemmes ut her, men Ingrid Helene Håvik dro på spillejobb etter lunsjen! Foto: Vegard Breie Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

TV: Mari Boine (67) fornyet joiken og moderniserte samisk musikk, og har gjennom dette banet vei for en rekke samiske artister siden albumdebuten i 1985. Hun har et internasjonalt publikum, med Tyskland som det største markedet ved siden av Norge.

Hun hadde foreldre som var strengt religiøse «i læstadiansk retning», som hun sier. Musikk ble oppfattet som «djevelens verk», og til og med joik, samenes egen musikk, var forbudt i hjemmet. Musikken ble hennes opprør, til stor motstand fra det samiske miljøet.

Mari har mottatt en rekke utmerkelser og priser, deriblant fire Spellemannpriser. Hele fire av kveldens seks låter i «Hver gang vi møtes» er hentet fra to av hennes mange soloalbum, begge fra 80-tallet.

Vi anmeldte som vanlig låtene fortløpende.

Suggererende

Ingrid Helene Håvik: «Goaskinviellja» (Mari Boine)

Endelig får Ingrid Helene vist seg fram fra en litt annen side, og attpåtil på samisk. Det er modig gjort å gjøre det, og hun er ikke den eneste i kveld.

Hun følger intensjonen til Mari bak denne 31 år gamle låten, på norsk «Ørnebror», men øker tempoet noe og drar den i elektropop-retning. Hun prøver seg ikke på joiken, men fraværet av den bidrar til at låten blir litt «fattig» og en smule ensformig, med to «panfløyteliknende» mellomspill. Synthen som ligger som et teppe under låten klarer ikke helt å «erstatte» joiken, men Ingrid Helene får i hvert fall brukt stemmen sin i større grad enn i de to første programmene.

Suggererende

William Kristoffersen: «Elle» (Boine / Rawdna Carita Eira)

William har oversatt en ganske fersk versjon av «Elle» fra et albumsamarbeid med Bugge Wesseltoft fra i fjor, til norsk.

Hun skrev den opprinnelig til filmen «Kautokeino-opprøret» (2008). William har gjort en god jobb med oversettelsen, om vi skal tro Mari. Teksten er i hvert fall skrevet i hennes ånd, og hun blir rørt. Den glir lett og fint, men i denne litt flate musikalske miksen av country og danseband mister den dessverre også kraften fra originalen. Han har lagt inn et lite kampsang-element i teksten: «Vi skal våkne / Vi skal våkne / Aldri mer lar vi oss slå». Låten er likandes, og kudos til nydelig steelgitarspill. Men - den framstår også som altfor «snill» i denne sedate versjonen.

Suggererende

Emelie Hollow med Ella Marie Hætta Isaksen: «Mu Áhkku»

Kveldens første overraskelse: Emelie har fått med seg Ella Marie Hætta Isaksen, kjent fra gruppa Isák, «Stjernekamp» og i det siste som talskvinne for aksjonene mot vindmølleanlegget på Fosen.

Allerede før hun entrer scenen kommer de sterke følelsene. «Det er nesten ingen ting som får meg til å gråte», sier Mari, men her holder hun ikke tilbake. Det er en sterkt personlig sang, skrevet til bestemoren. De hadde et nært forhold, og sangen ble en måte å bearbeide sorgen på etter hennes død. Emelie har oversatt den til engelsk, og starter med ei tekstlinje som berører fra første stund: «Who took you away from me». Stemningen er satt, og understrekes etter hvert av «forsiktig» joik fra Ella Marie. Mari prøvde seg med et album på engelsk for sju år siden, uten den store suksessen. Hun må synge på samisk! I denne settingen fungerer den engelske språkdrakta helt fint.

Suggererende

Ramón: «Alla Hearrá guhkkin Osllos» (Arnold Lean Strals / Boine)

«Hey, Mr. Almighty Down There In Oslo» er den engelske tittelen på denne sangen fra Maris første album fra 1985, en tittel som mer enn antyder at Mari på den tida var en sint ung kvinne som mente at avstanden til makta i Oslo var veldig lang.

En beveget Ramón har gjort den til sin egen, personlige sang, på norsk, og har kalt den «Oslo nå». Han ble inspirert etter terrorangrepet i Oslo rett før Pride i 2022, og det er blitt en slags kampsang for retten til å elske hvem du vil. I Maris originalversjon er nærmest en mellomting mellom disko og kamprock a la Veslefrikk, dels på samisk og dels på norsk. Ramón har beveget seg langt fra originalen, nærmere moderne pop, med et stort kor. Han legger ikke skjul på at han har gruet seg veldig – ikke minst fordi han har så stor respekt for Mari. Det var det ingen grunn til. Dette er mykt, fint og verdig.

Suggererende

Odin Staveland: «Gula Gula» (Boine)

Og så over til noe helt annet! Mari Boines mest spilte låt på Spotify og kanskje også hennes aller beste, på norsk «Hør stammemødrenes stemme», er knapt til å kjenne igjen i Odins norske versjon.

Vamp-medlemmet er alternativ som soloartist, og dette er virkelig alternativt! Og ganske sært. Han joiker ikke, men utnytter stemmen maksimalt til et slags «urinstrument» i tillegg til at han spiller indisk harmonium - eller rynkeorgel som William kaller det. Sangen handler om at vi ødelegger naturen og miljøet rundt oss, men ødelegger den ikke også litt av låtens kjerne? Jeg synes den dras for langt, og den henger ikke helt sammen. Men - han skal virkelig ha for at han våger å utfordre. Dette er blant de mest spesielle innslagene jeg har hørt i seriens lange historie.

Suggererende

Matoma med Einar Selvik: «It sat duolmma mu» (Boine)

Kveldens andre overraskelse: Matoma har hentet inn Einar Selvik (44), alias Kvitrafn i gruppa Wardruna, som vokalist denne lørdagen.

Wardruna er et internasjonalt anerkjent band som blander «vikingmusikk» med folkemusikk-elementer, ambient og elementer fra heavy metal på en helt særegen måte. Det er ikke ulikt samisk musikk, og det føles naturlig at Mari har skrevet kontrakt med frontfigur, hovedkomponist og produsent Selviks plateselskap. «It sat duolmma mu» kan oversettes med «Endelig fri». Det er ikke tatt så mange friheter her, i stedet har de utnyttet til fulle potensialet i Boines låt uten å dra det for langt. Matomas trommespill (!) og et stort kor rammer inn deres versjon, som framstår som en suggererende og mektig «messe» på samisk, med elementer av indiansk musikk. Det er god reklame for Wardruna! DJ-en Matoma er slett ikke vant til god kritikk, men her er det bare å hive alle fordommer man måtte ha over ripa. Magisk!

Neste uke er Ramón hedersgjest.