Sukker- spinn

Forglemmelig orkesterpop fra ABBA-Agnetha.

CD: Våren 1974 forandret verden på mange måter. Det var da ABBA vant EuroSong-finalen med «Waterloo», og de to parene som utgjorde bandet ble en verdenssensasjon. På den tida var min ungdommelige ignoranse og hovmod på vei mot nye høyder, så jeg anerkjente aldri den svenske kvartetten. Riktignok var hun blonde, Agnetha Fältskog, en av mine favoritter når de våte drømmene løp løpsk.

Kvinnelig crooner

I ettertid skjønner jeg at 70-tallet ikke bare var Stones, Zeppelin og heavyrock. ABBA var store, og er det fremdeles. Bandet leverte glossy, uimotståelig og til tider genial schlägerpop . Det er godt å registrere at ABBA ikke vil gjenforenes for all verdens penger. Men det forhindrer ikke medlemmene å gi ut plater på egen hånd. Nå er vel ikke det en dagligdags foreteelse, men her er Agnetha Fältskog tilbake. Det er 17 år siden forrige soloplate, og det er lite å rope hurra for.

«My Colouring Book» er en livstrett og kjedelig orkester/musikal-poputgivelse der Fältskog prøver å være kvinnelig crooner.

Rosa tyll

Det er iblant små touch av ABBA her, uten at det viser annet enn spranget mellom bandet da og Fältskog nå. Som sanger er hun bare helt grei.

Her plukker hun fram låter som «Sealed With A Kiss», «Fly Me To The Moon» og «The End Of The World» og pakker dem inn i rosa tyll med sukkerglaserte strykere. Ikke noe galt i at låtene er behagelige, men de er det på en så altfor opplagt og livstrøtt måte.

Den orkestrale popsjangeren hun opererer innenfor, gjør aldri låtene utfordrende. Flere av klassikerne hun tolker, framstår bare slappe og repeterende. Nostalgisk sukkerspinn, dette her.