Anmeldelse: Cashmere Cat - «PRINCESS CATGIRL»

Sukkersøtt safe-space

Cashmere Cat sitt nye minialbum er som en YouTube-video med bedårende kattunger.

Foto: Interscope Records
Foto: Interscope Records Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: Han tilhører klubben som får godt over 100 millioner streams på låtene sine, men likevel er Magnus «Cashmere Cat» Høiberg fortsatt for en slags anonym alt-pop-skikkelse å regne. Ikke minst her hjemme.

Denne rollen som introvert, tilbaketrukken og hyperkredibel er det nok mange kolleger som misunner ham. Et liv i underholdningsbransjens kjerne, men uten mesteparten av maset som gjerne følger med.

Historien om hans beundringsverdige vei fra pjuskete hiphop-DJ i Halden til tastemaker for verdens største popstjerner er da heller ikke verdt å gjenta for ente gang. Resultatene snakker for seg selv.

Som på debutalbumet «9» fra 2017, hvor han kombinerte sitt elektroniske signatursound med navn som Selena Gomez, Camila Cabello, Ariana Grande, The Weeknd og Francis and the Lights gjennom en serie av godlåter.

Sammen med en annen av nordmannens studiokompiser, Benny Blanco, får sistnevnte Phil Collins-klone æren av å sparke i gang albumreturen «PRINCESS CATGIRL». Oppkalt etter alter-egoet som tillater Høibergs anonymitet. «Søt og sterk», slik hovedpersonen selv beskriver henne. «Hun får meg til å føle meg trygg.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer