SKRIVER SUKSESSHISTORIE: Malcolm Gladwell står bak bestselgerne «The Tipping Point» og «Blink». I hans nye bok, «Outliers», skriver New Yorker-journalisten om hva som gjør at noen mennesker har mer suksess enn andre. Ifølge Gladwell handler det mer om tilfeldigheter og sosiale omstendigheter enn om medfødt talent eller genialitet. Foto: SCANPIX
SKRIVER SUKSESSHISTORIE: Malcolm Gladwell står bak bestselgerne «The Tipping Point» og «Blink». I hans nye bok, «Outliers», skriver New Yorker-journalisten om hva som gjør at noen mennesker har mer suksess enn andre. Ifølge Gladwell handler det mer om tilfeldigheter og sosiale omstendigheter enn om medfødt talent eller genialitet. Foto: SCANPIXVis mer

- Suksess? Det er flaks, det

Talent er oppskrytt, mener Malcolm Gladwell.

Dagbladet.no): Har du ikke oppnådd den suksessen du synes du burde hatt? Blir du utkonkurrert på jobben av energiske middelmådigheter, og på skattelistene av gamle venner du slår både i sjakk og bordtennis?

Da er det trøst å hente hos New Yorker-journalist og suksessforfatter Malcolm Gladwell. Han mener vi er vår egen lykkes smed i langt mindre grad enn selvhjelpsguruer og konsulenter gjør seg fete på å fortelle oss. Suksess er langt på vei et produkt av tilfeldigheter og sosiale omstendigheter, hevder han i boka «Outliers: The Story of Success».

Det er ingen ukontroversiell påstand i et samfunn som dyrker individets frihet og ideen om «the self-made man».

Heller ikke er det ukontroversielt i de kulturelle og intellektuelle sirkler man antar at Gladwell vanker i på Manhattan, der dyrkelsen av status og suksess lett antar groteske dimensjoner.

Grus i tankemaskineriet

Gladwell er vitenskapsjournalisten som ble foredragsstjerne. Med en prislapp på 40 000 dollar timen forteller han næringslivstopper, reklamefolk, banksjefer, og alle andre som har råd til å høre, hvordan de kan lykkes bedre ved å lære av samfunnsvitenskapen, videreformidlet og popularisert av Gladwell.

Mens hans tidligere suksessbøker, «The Tipping Point» (om øyeblikket der en idé, en trend eller et kulturelt fenomen tipper over et kritisk punkt og sprer seg som en sosial epidemi) og «Blink» (om hvordan vi tar avgjørelser etter å ha dannet oss en intuitiv oppfatning av mennesker, ideer eller gjenstander i løpet av et øyeblikk), kunne fungere som verktøy og moralsk støtte i jakten på suksess, er «Outliers» i langt større grad grus i tankemaskineriet.

En outlier er en som er utenfor normen, utenfor hovedgruppen. Men hva er det som gjør at noen får suksess, mens andre ikke får det?

Når Gladwell viser at det kanskje viktigste enkeltkriteriet for å oppnå suksess i kanadisk ishockey ikke er talent, men å være født i årets første måneder, slik at man under oppveksten til enhver tid er en av de største i sin aldersbestemte klasse, ypper han med nærmest hellig tankegods.

Han gjør det dessuten så elegant og medrivende at man nesten ikke legger merke til at han hele tiden lener seg på andres forskningsarbeid. Gladwell er en journalistisk gravrøver i det sosiologiske skattkammeret. Han kombinerer et ekstremt talent for anekdotisk historiefortelling med en nese for å finne og gjenbruke samfunnsvitenskapelig forskning som lar seg destillere til spissformulert og underholdende journalistikk. Slik viser han oss mer eller mindre skjulte kulturelle og sosiale trender, og får oss mindre opplyste til å tenke: «Aha! Så det er slik det henger sammen!»

- Godt skrevet, dårlig argumentert

Men er det virkelig slik det henger sammen? Ikke alle er like blendet av Gladwells besnærende forklaringsmodeller. «Outliers» er godt skrevet, men dårlig argumentert, hevder kritiske anmeldere og vitenskapsfolk. De mener at Gladwell er for selektiv i omgang med eksempler, og benytter seg av tildels omstridt forskning for å underbygge påstandene sine.

I  «The Tipping Point» og «Blink» presenterte Gladwell relativt ukontroversielle teser, vel kjente fra sosiologi og sosialpsykologi. Selv ikke begrepet the tipping point hadde Gladwell suget fra eget bryst. Det ble først brukt av sosiologen Morton Grodzins, som skrev om raseintegrasjon i amerikanske boligstrøk tidlig på 1960-tallet. Grodzins er ikke nevnt i «The Tipping Point». Det er heller ikke Nobelprisvinner Thomas Schelling, som videreutviklet Grodzins ideer i 1972.

I «Outliers» presenterer Gladwell en mer original og radikal idé — som stiller desto større krav til sannsynliggjøring, eller, aller helst, dokumentasjon. Men Gladwell er ikke forsker. Han er journalist, forfatter, foredragsholder og, ikke minst, entertainer. Han later til å se det som sin oppgave - for ikke å si forretningsidé - å stille de riktige spørsmålene, ikke å gi de definitive og ugjendrivelige svarene.

Men hva med Google-gutta?

Derfor er det nesten like enkelt å finne svakheter ved Gladwells argumentasjon som det er å bli besnæret av den. Når Gladwell skriver om suksessen til Microsoft-grunnlegger Bill Gates, peker han på at Gates var så heldig å gå på Lakeside, en privatskole i Seattle der engasjerte foreldre hadde samlet inn penger til en egen datamaskin knyttet opp mot en stormaskin med mer prosessorkraft i sentrum av byen. Dette gjorde det mulig for den unge Gates å bruke et utall timer på å lære programmering, på en tid da svært få skoleelever hadde slike muligheter. Gates hadde allerede tusenvis av timer med programmering under beltet,  og var akkurat passe gammel, til å gjøre seg full nytte av Altair 8800, den første personlige datamaskinen, da den kom i salg som byggesett i 1975. Samtidig var ikke Gates, født i 1953, rukket å bli så gammel at han hadde mistet ungdommens (over)mot. Hemmeligheten bak Gates' suksess er med andre ord at han er født på riktig sted, til riktig tid.

Tilfeldigheter? Gladwell peker på at Apple-gründer Steve Jobs ble født i 1954, mens  Bill Joy og Scott McNealy, som startet Sun Microsystems, begge ble født i 1955.

Men hvorfor det var akkurat disse unge mennene som fikk suksess, og ikke klassekameratene deres, sier ikke Gladwell særlig mye om.

Han trekker heller ikke eksempelet videre til IT-legender som ble født tidligere eller senere. Vi får ikke vite hvilke omstendigheter som lå til rette for suksess da Oracle-sjef Larry Ellison (født 1944), Dell-grunnlegger Michael Dell (1965), Google-gutta Sergey Brin og Larry Page (begge 1973) eller Facebooks Mark Zuckerberg (1984) vokste opp. Er det fordi deres omstendigheter og livshistorie ikke passer like godt inn i modellen?

10 000-timersregelen

Gladwell mener ikke at alt handler om tilfeldigheter eller god, gammeldags flaks. Han bruker mye plass på å dokumentere gyldigheten til 10 000-timersregelen: Ingen oppnår virkelig suksess på et fagfelt før de har øvd seg i minst 10 000 timer. Det er med andre ord kulturell bakgrunn og hardt arbeid som er avgjørende, ikke medfødt talent eller intelligens. Du blir altså ikke født med suksess, men du kan bli født til suksess.

Den gode nyheten for tilhengere av den sosialdemokratiske likhetstanken er at du likevel må jobbe hardt og lenge. Hadde ikke The Beatles vært tvunget av omstendighetene til å legge ned 10 000 timer på scenen i lugubre kjellerlokaler i Liverpool og Hamburg før de slo gjennom, hadde pophistorien sett annerledes ut, ifølge Gladwell. Han avviser ikke at genier finnes, men peker på at genialitet pluss riktige omstendigheter og hardt arbeid er den uslåelige kombinasjonen. For å si det med Margrethe Munthe:

Øve, øve, jevnt og trutt og tappert, det er tingen.

10 000 TIMER: The Beatles hadde ikke skapt pophistorie hvis ikke omstendighetene hadde tvunget dem til å øve 10 000 timer i lugubre klubber i Hamburg (der dette bildet er tatt) og Liverpool før de slo gjennom, ifølge Gladwell. Foto: SCANPIX
10 000 TIMER: The Beatles hadde ikke skapt pophistorie hvis ikke omstendighetene hadde tvunget dem til å øve 10 000 timer i lugubre klubber i Hamburg (der dette bildet er tatt) og Liverpool før de slo gjennom, ifølge Gladwell. Foto: SCANPIX Vis mer
RIKTIG TID OG STED: Microsoft-grunnlegger Bill Gates, her i et «mug shot» fra politiet i Albuquerque, fikk suksess fordi han ble født på riktig sted til riktig tid, hevder Malcolm Gladwell.
RIKTIG TID OG STED: Microsoft-grunnlegger Bill Gates, her i et «mug shot» fra politiet i Albuquerque, fikk suksess fordi han ble født på riktig sted til riktig tid, hevder Malcolm Gladwell. Vis mer