Suksess for «Film fra sør»

Når «Film fra sør»-festivalen pangavsluttes i Oslo i kveld med Zhang Yimous gulløvevinner fra Venezia, er godt over 10000 billetter blitt solgt til det noen vil kalle et arrangement for spesielt interesserte. Ganske mange spesielt interesserte, altså.

Festivalledelsen har godt håp om å nå sitt mål på 13000 solgte billetter til dette tidagersstevnet med produksjoner fra Asia, Afrika og Latin-Amerika - film som har det med å drukne i et overveldende tilbud fra større filmkontinenter. I åra 1993- 97 lå andelen sør-film på rundt 3,6 prosent i hovedstaden, en by med et ellers mangfoldig kinotilbud. Ikke et imponerende tall, og det indikerer vel at den økonomiske risikoen ved å sette opp små, ukjente filmer fra ditto land er større enn den burde være.

Men folk har nå stått i kø for nettopp å få med seg et annerledes tilbud de siste ti dagene. Til dels er de blitt avvist i døra ved for små kinosaler i Oslo. Latinamerikansk film er særlig populært, ifølge programsjef Magnus Saltveit, som ellers trekker fram Israels «Kadosh» og tyrkiske «Journey to the Sun» som to filmer mange har villet se.

Interessant nok, ettersom ingen av de sistnevnte er lystige lettvektere med håp om å more. Amos Gitaos «Kadosh», vist i årets Cannes-program, er en dyster, glimrende skildring av to søstres skjebner i et kvinnefiendtlig, jødisk-ortodoks miljø i Jerusalem. Yesim Ustaoglus svært kritiske beretning om overgrep mot kurdere og menneskerettigheter i Tyrkia er ikke mindre rystende, en prisbelønt film fra vinterens Berlin-festival. Forhåpentlig blir begge nå importert for vanlig kinodistribusjon. I alle fall viser interessen at det er rom for tyngre kinoføde enn det for eksempel en Julia Roberts kan by på - uten forkleinelse for henne.

«En typisk festivalfilm» er et begrep i filmkretser, som forteller at produktet knapt er gangbar mynt utenfor en snever krets av cineaster. «Mynt» er et nøkkelord, ettersom importkostnader og i mange tilfeller trange PR-budsjetter vil sette grenser for det som ofte kalles «smal» film - et ofte villedende og ekskluderende begrep. Festivaler er bra, og de skal være overflødighetshorn. Likevel må det være et mål at mer av overfloden blir tilgjengelig for bredere grupper. Til beste for filmkunsten, publikum og kulturlivet generelt.